Digital historiefortelling

Vi opplever information overload. I all støyen som mengden av informasjon lager kjemper bedrifter og markedsførere for å bli hørt. Vi jager etter en «like» istedet for å lage innhold som fortjener den. Vi blir så opptatt av å skulle engasjere at vi glemmer hvorfor. Bedrifter snakker om og til sin egen navle  istedet for å lytte til hva kunden ønsker å høre mer om og skape verdi for kundene.

social-media-noiseFor en bedre digital hverdag for alle må vi stoppe opp og gå tilbake til utgangspunktet. Hva er det vi ønsker å si? Hvorfor og hvordan?

En løsning er å bruke virkemidler  som engasjerer og gjør oss i stand til å bli hørt og husket, som digital historiefortelling.

Historiefortelling er en fundamental del av oss mennesker for hjernene våre er laget for historier. Vi lagrer informasjon, katalogiserer, setter fakta sammen med kontekst og legger til emosjoner for å huske.
Hvis det er biter i informasjonsrekken som mangler for at vi skal kunne lage en historie, legger hjernen til de nyansene og elementene som mangler fra data vi har lagret fra før.

Det er derfor interessant at vi ikke benytter oss mer av historiefortellingsmekanismer når vi lager digitalt innhold.
Kanskje er det fordi historiefortelling er synonymt med underholdning og de ​​fleste nettsteder fokuserer er opptatt av å være informative?

Du kan være informativ selv om du benytter deg av historiefortelling. I tillegg til å informere kan du engasjere, la kunden din ta del i historien, kjenne seg igjen og dermed huske deg og budskapet ditt bedre.

Elementer  i historiefortelling

  • Poeng/ budskap
    –Relevant for kunden din og tro mot dine bedriftsmål
  • Dramaturgi
    – bygg opp en spenning som fører til at vi ønsker å få med oss slutten
  • Det følelsesmessige
    –noe som fører til at vi blir emosjonelt berørt
  • Den personlige stemmen
    – den må passe til merkevarens opplevde personlighet for å bli oppfattet som genuin
  • Disposisjon
    – samspill mellom tekst, visueller og lyd

Ti tips for god digital historiefortelling

  1. Skift fokus: Det dreier seg om kundene dine, ikke bedriften.
    Fortell deres historie om hvordan din merkevare eller ditt produkt spiller en rolle i deres liv.
  2. Tilbakemeldinger fra kunden gir gode ideer til historier.
    Lytt til hva kundene dine interessert i. Hvordan kan du løse deres utfordring, gi verdi? Negative kommentarer kommer til nytte.
  3. Digitale historier trenger ikke være lineære
    Etabler historien og la den utfolde seg i den formen som passer plattformen best.
    Tenkt deg små sitcomepisoder hvor publikum kan bevege seg inn og ut av historien og likevel kjenne seg igjen.
  4. Bruk visuelle virkemidler
    Video, animasjon, illustrasjoner og foto forteller historier bedre enn bare ord.
    Du kan styre emosjoner og selv om du har sterke budskap kan de fortelles uten å bruke av pekefingeren, som denne videoen fra
    illustrerer:
  5. Utnytt de forskjellige digitale plattformenes egenart
    Bestem deg for hvor navet for historien din skal ligge og forsterk budskapet ved å lage støttehistorier på flere flater.
    Et godt eksempel her er Old Spice som har Old Spice mannens historie tilpasset til tv, til Youtube, til twitter…Oreo Dunk in the dark
  6. Vær aktuell
    Kommenter det som skjer i øyeblikket og skap entusiasme.
    Oreo er et stjerneeksempel: Da strømmen gikk på stadion under Super Bowl sendte Oreo dette bildet i sine sosiale kanaler:
  7. (Be)Vis merkevarens personlighet
    Det er ikke lett å vise bedriften eller merkevarens personlighet i rene ord. Det blir lett litt kleint og lite troverdig når bedriften snakker om seg selv. Expedia har her på en glimrende måte vist hvilken side de står på i en aktuell samfunnsdebatt, ved å fortelle en kundehistorie som en episode av flere i en etablert historie
  8. Samle historiene, så de kan nytes sammen eller hver for seg:
    Eksempel: www.youtube.com/expedia
  9. Engasjer de som følger historien din
    Ikke bare fortell historien, legg til rette for interaksjon i måten historien konsumeres eller ved å invitere kundene dine til å fortelle sine egne historier.
    Deling av historien din er en del av historiefortellingen
  10. Lytt, lær – utnytt dataene og la historien leve
    Lytt til samtalene om din historie og ager når det trengs
    Samle inn data og analyser dem

Her er noen eksempler på historiefortelling ved å gjøre nettsiden om til en historie:

Nissan forteller en historie ved snedig bruk av parallax, vi forstår vi historien, uten å kunne språket

En spennende årsrapport – de finnes!

En overbevisende historie kan være det som skal til for å få solgt ditt produkt

En bryllupsinvitasjon til inspirasjon

Har du gode eksempler på digital historiefortelling? Del de gjerne!

Her er slidene til et foredrag  jeg hadde om digital historiefortelling på et seminar i regi av INMA

Kaffe med omtanke

Jeg lar meg stadig bevege av flotte medmenneskelige handlinger, men er ikke alltid like flink til å handle selv.

Jeg gikk gjennom Facebookfeeden min i dag og kom over et initiativ som både fikk frem rørte tårer og lysten til å bidra.

Suspended Coffees eller Caffe sospeso er et initiativ som bygger på en gammel italiensk tradisjon. Kaffebarer og cafeer som deltar gir deg muligheten til å kjøpe en ekstra kaffe til en som ikke har råd og som senere kan komme inn og be om en kaffe uten å måtte betale.

Tenk om du kunne kjøpe en kaffe med omtanke neste gang du bestiller en kaffe latte? La oss få dette initiativet til Norge!

Spre ordet i sosiale medier, del lenken til Suspended Coffees Facebookside: http://on.fb.me/YNLPuL, tagg cafeer og kaffebarer du følger og bruk gjerne hashtaggen #kaffeomtanke

20130329-131821.jpg

Whatever you are – be a good one

Tina Roth Eisenberg

Jeg er på South by Southwest, SXSW, verdens største digitalkonferanse, og jeg suger til meg fag og inspirasjon. Noen foredrag gir inspirasjon langt ut over fag. Jeg har lovet meg selv å blogge om denne fantastiske opplevelsen, men først etterpå. Tid er mangelvare på SxSw! Det siste foredraget jeg hørte, fra Tina Roth Eisenberg, Swiss Miss var så inspirerende at jeg rett og slett måtte blogge om opplevelsen med en gang.

Tina Roth Eisenberg

Tina Roth Eisenberg er en spennende designer, som jeg helt klart skal bli mer kjent med.
Det som gjorde meg så inspirert av hennes foredrag var ikke det hun har designet, selv om jeg helt klart liker hennes stil og er en flittig bruker av den nydelige appen hennes Teux Deux, men hennes 11 leveregler, som gjelder både i arbeidslivet og privatlivet. Disse har jeg herved adoptert og tenkte kanskje dette kunne være noe for deg og?

1. Invest your life in what you love
Det siste året har jeg jobbet med en fantastisk gjeng i Telenor, men arbeidsoppgavene var ikke riktige for meg. Nå har jeg tatt skrittet jeg har drømt om lenge – å få jobbe kreativt og digitalt.
Det gir meg energi og glede, som vil smitte resten av tilværelsen.

2. Embrace enthusiasm
De som kjenner meg vet at jeg kan være full av sprudl. Jeg er rett og slett mest glad. Jeg liker å drive med sprudlelsmitte, men er ofte litt redd for å være litt for mye. Det skal jeg slutte med.

3. Complaining is not an option
Ikke kos med misnøye. Hvis du går rundt å klager på noe må du enten gjøre noe med det eller legge det bak deg.

4. Trust and Empower
Tina gikk fra å være en som gjorde all jobb selv til plutselig å ha folk under seg. Hun måtte lære seg å dele arbeidsoppgaver og stole på at de ble gjort og gjort bra, og ved å gjøre dette la hun tilrette for at hennes medarbeidere kunne vokse faglig.

5. Experiences > Money
Tina Roth Eisenberg er ikke opptatt av å tjene penger på De initiativene hun har. Jeg vet ikke om jeg vil klare å la være å forsøke å tjene fett på en genial App, om jeg hadde laget en, men overført skal jeg være påpasselig på å ikke forvente å få noe igjen av andre når jeg bidrar med noe. Gleden av å gi er en god kilde til energi.

6. Surround yourself with likeminded people
Jeg er så heldig å ha en gjeng likesinnede rundt meg som gir meg inspirasjon, glede og energi.

7.Collaborate
Jeg liker å være med mennesker og er en teamplayer. Å få andres input, mikse det med mine ideer og finne krysningspunktet er gøy! Jeg liker å diskutere og løse problemer med andre, – på jobb…
Private greier er jeg lite flink til å dele, men det skal jeg jammen bli, og invitere andre til å diskutere sine med meg. Kanskje finnes det interessante kryssningspunkt der også?

8. Ignore haters
Ok, jeg er skikkelig dårlig på å ikke bry meg om kjipe kommentarer, men jeg ser at å kaste bort tid og energi på negative personer – det gidder jeg ikke. Fra NÅ!

9.Make time to think and breathe
Ja, dette har jeg jo skrevet om før, og jeg har et stykke igjen før jeg kan si at jeg gjør dette, men jeg er blitt bevisst på det.

10.When an opportunity scares you, take it!
Jeg har en vei å gå her altså, men hei for en leveregel!

11. Be someone’s eccentric aunt
Tina Roth Eisenberg hadde en tante som åpnet øynene hennes for muligheter, som inspirerte henne og ga henne mot. Om jeg kan få gjøre det for noen – da blir jeg, som Tina sa:

All kinds of happy!

Jeg reiser ikke til St.Petersburg i 23 mnd…

Fotocredit http://zeinactivism.blogspot.com.au
Photo credit: http://zeinactivism.blogspot.com.au
Photo credit: http://zeinactivism.blogspot.com.au

Mot alle odds lever jeg et liv i harmoni. Jeg er nok ikke skyldig i en valps død, men er definitivt skyldig i at et brev som har reist jorden rundt 8 ganger stoppet opp og sannsynligvis sett på som teit av noen facebookvenninner fordi jeg ikke er med på leken. Jeg er nemlig en som bryter kjeden.

Da jeg var liten fikk jeg mange kjedebrev. Det var lovnad om lykkelig liv, rikdom og lukteviskelær om jeg videresendte og trusler om hvalpedød eller grusomme ulykker om jeg brøt kjeden. Jeg tok sjansen og brøt. Jeg ikke liker å bli kommandert og forsøkt skremt til å gjøre ting, selv om saken er verdt å støtte. Ikke har jeg videresendt englesms-er eller rosafargede, upersonlige støtteerklæringer til ti flotte kvinner på komando heller, selv om det kunne ha gledet noen av dem.

Det var i alle fall en aktiv handling når man håndskrev ti kjedebrev og postet dem i postkassen. Med mail er kjedebrev blitt lavterskel. Copy – paste, videresend til halve verden. Med sosiale medier blir det hele et kinderegg. Du kan sende lavterskelkjedebrev, poste kryptiske meldinger som viser at du har fått være med i kjeden og i tillegg vise for verden at du er en som støtter en god sak.

Jeg skal ikke til Sør Amerika frem til sommeren. Ikke har jeg tenkt å legge ut fargen på bh-en som statusmelding på Facebook heller. Jeg bryter  kjeden fordi jeg ikke vil bidra til spam. Men, ber du meg sette søkelys på brystkreft i klartekst kan det tenkes at jeg blir med.
(Ikke hørt om dette? Les nederst i blogginnlegget)

Jeg er for at man gjør stunt for å fremme en god sak. Men en kryptisk melding, helt utenfor kontekst, som bare de som har fått kjedebrevet forstår, setter mest fokus på selve stuntet,  og ikke saken.  Det skaper støy og irritasjon, og det er det nok av på Facebook.  Jeg synes Helene Hillestad hadde en herlig kommentar i en diskusjon om dette temaet:

«Det er ikke positivt med mye oppmerksomhet, dersom oppmerksomheten er at alle synes du er teit. Spør Idar Vollvik om det.»

Slacktivism
Jeg har vært en aktiv deltaker i demonstrasjonstog. Stolt gått bak paroler som «nei til atomvåpen» uten at det hjalp nevneverdig. Men det var godt å gå der og vise hva jeg mente, sammen med de som støttet samme sak. Senere har jeg deltatt i  fakkeltog og rosetog, men det er en stund siden og saken skal være veldig viktig for at jeg deltar.

Sosiale medier gjør det mulig for oss å engasjere oss uten egentlig gjøre noe som helst. Vi trykker «liker» på en gruppe eller statusoppdatering og viser verden at vi støtter. Så gjør de fleste av oss ikke mer. Dette kalles slactivism:

Fra Urban Dictionary:

Slactivism
A pejorative neologism combining ‘slacker‘ and ‘activism,’ sometimes spelled ‘slacktivism.’ Engaging socially in activism that requires little or no effort as part of a lifestyle or self-identity. Slactivism usually produces no appreciable results and often perpetuates poor research and hearsay.

Noen klarer å samle nok slacktivists og får gjennomslagskraft og oppmerksomhet, men det er takket være de få i gruppen som faktisk bidrar og holder siden levende. Noen grupper får gjennomslag fordi noen ser sitt snitt til å tjene på saken og fjerner paprikaen på Grandiosaen en stund.

Det er ikke noe galt i å være en slacktivist. Du kan faktisk være med å bidra til oppmerksomhet rundt saken din, eller du kan bidra til støy og forsøpling av mediene du bruker. Vi må være mer selektive på hva vi klikker liker på, hva vi deler og og hvordan. Velge eller lage grupper som har et klart budskap eller slår et slag for faktisk handling. Kanskje finner man fellesskapsfølelsen fra demonstrasjonstoget? Kjenne at man står sammen om saken med likesinnede også i sosiale medier?

Personlig brandingPersonal branding og slacktivism
Vi liker å vise oss fra vår beste side i sosiale medier, og saker du viser engasjement for bidrar selvsagt til ditt etterlatte digitale inntrykk. Jeg skal innrømme at jeg støtter en rekke saker i sosiale medier uten at det gir meg mer kred enn en «like.»
Men når jeg gjør noe for en god sak, liker jeg å fortelle om det. Som når jeg gir blod.

Jeg sjekker inn på Blodbussen på Foursquare og legger ut bilder av armen min med en nål i på Instagram når jeg gir blod. Selvsagt liker jeg at du da vet at jeg er «en sånn som gir blod«. Jeg liker hva det sier om meg og håper at det vekker engasjement hos deg. Sist jeg ga blod ble jeg spurt om å bli benmargsdonor. Etter en spørsmålsrunde på Twitter fant jeg engasjerte donorambasadører, forhåpentligvis stolte av å være det, som overbeviste meg. Tenk for en gave å gi til noen. Engasjement i sosiale medier fikk meg til å handle, og gjett om jeg skal fortelle om det om jeg får gi benmarg.

Jeg kommer ikke til å være i stand til å fortelle om jeg får være organdonor, men jeg deler gjerne at jeg har tatt praten med mine nærmeste.

Om du ikke har lyst eller kan gi blod, eller synes det er mer komortabelt å støtte ting med tastaturet slår jeg et slag for Kreftforeningen, Leger uten grenser og SOS Barnebyer.

Tast, støtt og del det mer enn gjerne – bare ikke i kjedebrev!

Faktaboks:
Dette er kjedebrevet som sendes rundt nå:
«Okay alle mine vakre kvinner. Det er den tiden på året igjen…. sett fokus på bryst-kreft! Husker du i fjor? Da skulle vi skrive i status-feltet hvilken farge vi hadde på BHen. I fjor var det så mange som deltok at det ble nevnt i nyhetene…
En slik vedvarende oppdatering av status minner alle på hvorfor vi gjør dette og hjelper å sette fokus på et viktig tema. IKKE fortelle noen menn hva statusen betyr.. bare la dem gjette!! Vær snill å kopier denne teksten og send den til alle dine kvinnelige venner (i en melding!). Idéen er at man tar den måneden og dagen du er født. I status-feltet skal det stå: “Jeg skal dra til Mexico i 21 måneder”. Dagen du ble født skal være hvor mange måneder du skal være borte. Stedet du skal dra er bestemt ut i fra den måneden du ble født. God tur! Send denne meldingen til BARE KVINNER, så ser vi hvor langt det går. I fjor, den med BHen, gikk rundt hele verden. Januar – Mexico Februar – London Mars – Miami April – Dominikanske Republikk Mai – Frankrike Juni – St. Petersburg Juli – Østerrike August – Tyskland September – New York Oktober – Amsterdam November – Las Vegas Desember – Columbia Send videre! Vis at du bryr deg!

Forankring og engasjement kommer ikke uten kunnskap og forståelse.

Enten du er i startgropen eller har holdt på med sosiale medier for bedriften en stund, har du sikkert kjent på utfordringen med å få forståelse og forankring for satsingen på sosiale medier.
Forankring bør ideelt sett komme ovenfra og ned. Om ledelsen er engasjert og forstår hvilket potensiale som ligger i sosiale medier blir alt enklere. For mange jobbes forankringen oppover og må ofte gjøres gjentatte ganger.

I sin blogg skriver Hans Petter Nygård-Hansen: «Rock IT har utført en undersøkelse for IT-konsulentselskapet Steria, hvor hele 60 prosent av norske IT-sjefer vurderer at toppledelsen i svært eller ganske stor grad forstår seg på sosiale medier. 60 prosent er et imponerende høyt tall, og ikke mindre imponerende blir dette når det samme analyseselskapet utførte den samme undersøkelsen for det samme IT-konsulentselskapet i april 2012, hvor nesten 50 prosent av IT-sjefene svarte at deres øverste leder har små eller ingen kunnskaper om sosiale medier

Jeg tviler ikke på at så mange nå mener å forstå seg på sosiale medier. Det er et innarbeidet begrep, et gjengs samtaleemne og det er lett å ha meninger om temaet.
Når sjefen mener å kunne sosiale medier, men fortsatt ikke ser lyset, – hva da?

Puss brillene
Vi ser verden gjennom briller farget av egen erfaring. Hvis sjefens erfaring fra sosiale medier begrenser seg til egen Facebook-vegg vil brillene automatisk være ganske grå når du snakker om mulighetene for din bedrift. Kanskje har sjefen sett mulighetene for sosiale medier, men ikke hva som må gjøres av tiltak for å realisere dem?

For å få forankring og forståelse kreves voksenopplæring og engasjementssmitte.

Bytt ut begrepene og link opp til andre tiltak
Vi lærer ikke om vi ikke er interessert, og for å fange interessen er et enkelt tips å bytte ut begrepene til de som sjefen allerede bruker.

Snakk om social business. Begrepet «Sosiale medier» er for mange bedriftsledere synonymt med noe man driver med på privaten, eller på jobb når man egentlig skulle ha gjort noe fornuftig.
Sosiale medier er ikke lenger noe nytt, men det blir det fortsatt sett på som noe eget – en enestående kanal. Vis hvordan social kan og bør linkes tett opp mot andre, etablerte markeds, branding og salgsfremmende tiltak bedriften din har.

Fortell at du driver med kundedialog, kundepleie, leadsinnhenting, kunderelasjon og at du får verdifull kundeinnsikt.

Revider strategien – det er ingen skam å snu.
I mine øyne burde en strategi for sosiale medier være et kapittel i kommunikasjonsstrategien og gjenspeiles i markedsplanen. Er den ikke det, bør den være tett tilknyttet forretningsmessige viktige strategier, slik at det er tydelig for organisasjonen at satsingen er en del av helheten.

Strategien må for all del ikke havne i skuffen. Den bør være et levende dokument, som speiler virkeligheten, slik at det er mulig å holde rett fokus. Derfor må den jevnlig revideres. Dette gjelder spesielt om strategien ble skrevet før satsingen ble satt i gang. Sosiale medie-satsninger, og de som jobber med dem, må få tid til å modnes. Det finnes ingen fasit og veien må få bli til mens man går.

Er målene dere satte i strategien fortsatt relevante? Er de langsiktige nok? Er forventningene på rett nivå? Se på egne erfaringsdata, følg med på hva bedrifter du måler deg mot får til og sett mål du mener dere kan nå. Kommunisere disse slik at man ikke får disharmoniske forventninger.
Satt på spissen; hvis sjefen forventer 100 000 følgere på Facebook innen kort tid og du mangler 95 000 for å komme i mål, vil sjefen nok ikke ha tro på at satsingen vil lykkes.
Er dere tilstede der målgruppen deres er eller er det andre plattformer som ville egne seg bedre? Det er lett å starte på Facebook og Twitter, men får dere resultatene dere vil ha der? Bør satsingen utvides med en blogg, eller kanskje til og med et community?

La sjefen og organisasjonen ta del i resultatene og tiltakene
Det er viktig å øke og ikke minst beholde bevisstheten om hva du gjør for bedriften i sosiale medier. Ikke forvent at de rundt deg følger med i alle kanaler. I en hektisk jobbhverdag har vi ofte nok med egne arbeidsoppgaver, selv om interessen for det du gjør i sosiale medier er etablert.
Lag blest om det du gjør ved å dele dine resultater og erfaringer.
Når jeg jobbet i NSB hang jeg opp skjermer i salg og markedsavdelingene med visning av webstatistikk for å få engasjement rundt nettsiden vår.
Under de vanskeligste vintermånedene i 2010 byttet jeg ut statistikken med en twitterfall, en visning av alt som ble postet med hashtaggen #nsbfail for å vise hvor viktig det var at vi var til stede i samtalene som foregikk om NSB. Det åpnet mange øyne og dermed muligheter for videre satsing.
Hvorfor ikke sende ut et internt nyhetsbrev hvor du kombiner morsomheter, utfordringer, statistikk, resultater og planer for tiden fremover? – Det gir engasjementssmitte!

Fagpåfyll
Om sjefen faktisk kan sosiale medier, eller er blitt interessert etter at du har drevet med voksenopplæring og engasjementssmitte er det alltid plass til mer kunnskap.
Ta ham eller henne med på rethink conf // 04

Dette blogginnlegget var først publisert på rethink conf// blog 10/01/2013

Personal branding på Sosial direkte

I går var jeg gjest på Sosial direkte, Norges eneste direktesendte nett-tv program om sosiale medier. Veldig gøy (og litt skummelt) å bli intervjuet på direkten.

Personal branding
Jeg snakket jeg om personlig branding, et tema jeg er over middels opptatt av. Personlig branding er mye mer enn  bare markedsføring av seg selv. Det dreier seg vel så mye om å ta kontroll over sin digitale profil – å påvirke etterlatt inntrykk.

Her kan du se intervjuet:


Her er en huskeliste for personlig branding:

  • Definer dine viktigste kjerneverdier og kommuniser disse i de forskjellige sosiale plattformene du er i.
    Hvordan ønsker du å fremstå? Hva ønsker du å være kjent for?
  • Vær konsekvent
    – å ha en inkonsekvent tilstedeværelse online kan fort gi et helt feil inntrykk/bilde av hvem du er.
  • Hvor vil du være synlig?
    Du trenger ikke være i alle kanaler, men vær tilstede i de du velger deg.
  • Ditt online rykte er like viktig som ditt offline rykte.  
    Skryt gjerne av dine beste egenskaper, men ikke overdriv og du må ikke tilegne deg egenskaper du ikke har .
  • Vær personlig, ikke privat
    Det er interessant å vite hva du kan faglig sett, men det er vel så viktig å få et inntrykk av hvilken person du er.
    Det oppnår du ikke dersom du ikke deler og gir av deg selv.

Her kan du lære mer om Personlig branding
Jeg har delt slidene fra en gjesteforelesning jeg holdt på Høgskolen i Østfold
Her får du tips til hvordan du kan få mer ut av LinkedIn-profilen din
Her har jeg laget et lite LinkedIn-kurs

Sosial direkte er et ukentlig aktualitetsprogram med gjester, nyheter og trender innen sosiale medier.
Programmet sendes hver onsdag fra 21:00-22:00, og kan følges på nettstedetwww.direkte.tv.

Hva gjør du når noen har tatt kontroll over din digitale identitet?

Photo cred: http://youthadvisoryboard.wordpress.com/2012/05/14/social-networking-the-digital-identity/

Photo cred: http://youthadvisoryboard.wordpress.com/2012/05/14/social-networking-the-digital-identity/

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om at førsteinntrykket er digitalt.
Der skriver jeg om viktigheten av å ta kontroll på hva som dukker opp når noen søker opp ditt navn.

«Du er googlad» er en interessant dokumentar av John Ripa om hva som kan skje når du mister kontroll på hva som dukker opp om deg på Google.
I dokumentaren får du se Bengt Gangemi og Tina Ax, to personer som hadde sine liv snudd opp ned fordi noen andre har tatt over deres digitale identitet.
Du kan lese mer dette på  John Ripa sin blogg.

Førsteinntrykket er digitalt

Det er ikke lenger nok å ha et fast håndtrykk og se den du møter i øynene for et godt førsteinntrykk. Personen du har møte med, intervju med eller som du skal på en første date med har mest sannsynlig googlet deg allerede.

Vet du hvilket førsteinntrykk du gir?

Det er gjerne bare førstesiden av søketreffet som blir lest, og den kan du ta kontroll over.

Registrer deg med fullt navn
En måte å ta kontroll for resultatene dine er å registrere deg på de største sosiale mediene med fullt navn. Selv om du ikke tenker bruke alle mediene er det lurt å ta kontroll over ditt navn på disse nettstedene før en navnesøster eller navnebror gjør det. De største sosiale nettverkene har en høy Google PageRank. PageRank er en algorytme som Google bruker for å måle en nettsides betydning i en skala fra 0-10. Google+, Twitter, LinkedIn, Pinterest og Facebook har en høy PageRank, som gjør at en profil med ditt navn på disse nettstedene vil komme høyt i søketreffet om du blir googlet, og du har allerede fylt mye av førstesiden.

Skap innhold, vis hvem du er
Ha gode biografier på de forskjellige sosiale mediene. Her har du mulighet til å beskrive deg selv slik at du får større kontroll over etterlatt inntrykk.
Twitterbiografien din kommer frem på googletreffet, det samme gjør tittelfeltet i LinkedIn.
Jeg har skrevet om hvordan du kan bruke tittelfeltet i LinkedIn smart her

Har du en blogg eller har du lyst til å starte en? Sørg for at bloggen har ditt navn, i webadressen, i tittelen på bloggen eller i alle fall i en beskrivelse av deg som blogger. Skriver du om ting som opptar deg, faglig eller personlig vil du kunne få ditt navn til å dukke opp når folk googler ditt tema.

Holder du foredrag, eller lager presentasjoner på jobb som andre kan ha nytte av? Del de på Slideshare, hvor du selvsagt registrerer deg med fullt navn.

Behold kontrollen
Google alerts er e-postoppdateringer med de nyeste relevante Google-resultatene basert på dine søk. Setter du opp en søk på eget navn beholder du kontrollen over førsteinntrykket når nytt innhold som omhandler deg og ditt navn legges på nett.

Jeg, en sint tvillingmamma?
Googlet du meg for noen år siden er sjansen stor for at ditt første inntrykk av meg var at jeg var webredaktør i NSB, og en sint tvillingmamma som tordnet mot TV3 og Nannyhjelpen. Det stemte jo forsåvidt, men når nyhetsverdien og sinnet var stilnet var det andre ting ved meg jeg heller ville vise til. VG har høy pagerank, og saken lå lenge på topp om du søkte på meg.

Takket være min store interesse for og aktivitet i digitale flater, fikk jeg dyttet ned VGsaken. Den er en del av min historie, som jeg selvsagt fortsatt står for.

Men, sint? Jeg? Nei, det ønsker jeg ikke at du får som førsteinntrykk!

Se også: «Hva gjør du når noen har tatt kontroll over din digitale identitet?»

Slik får du mer ut av LinkedIn

De fleste ser på LinkedIn som en CV-database. Det er det jo, men det er så mye mer!

LinkedIn gir deg mulighet bygge din egen merkevare, til å bygge nettverk og fagkunnskap og ikke minst til å bli funnet – kanskje til den stillingen du ikke visste at du er perfekt til!

Førsteinntrykket er digitalt
Du blir søkt opp, både på Google og på LinkedIn. Vet du hviket førsteinntrykk du etterlater deg digitalt?
Du kan påvirke hvordan du blir oppfattet ved å bygge din egen merkevare på nett – en god profil på LinkedIn hjelper deg med det.

Det dreier seg om nøkkelord
LinkedIn er en søkemotor for personer, kvalifikasjoner og egenskaper og hvis du vil bli funnet må du søkemotoroptimalisere profilen din.

Det gjør du ved å skrive om dine kvalifikasjoner og egenskaper med de ordene du ønsker å bli funnet på. Jo flere ganger ordet dukker opp i din profil, jo synligere blir din profil ved søk. For å få ideer til gode nøkkelord kan du se på ord som blir brukt i annonser for stillinger du kunne ha søkt på. LinkedIn.com/skills er nyttig for å finne nøkkelord i relevante kvalifikasjoner LinkedIn har kategorisert. Fyll ut alle feltene, slik at profilen din er komplett.

Når profilen din er proppfull av dine nøkkelord kan du kvalitetssikre om du har valgt riktige ord ved å se hvem som har sett profilen din. Er de i rett målgruppe?

Med noen enkle grep får du en bedre profil på LinkedIn:

1. Profilbilde
Det er mye større sjanse for at folk vil ta kontakt med deg om du har et bilde. Bildet skal representere deg som profesjonell, men la gjerne personligheten skinne igjennom.

Et smil innbyr til kontakt.

2. Headline
“The headline section” er til for å fortelle hvem du er og hva du gjør og ikke minst skille deg ut i mengden. Ikke kast denne plassen bort på kun jobbtittel, spesielt ikke om du har en veldig generisk tittel som «selger» eller «konsulent»

4. Oppsummeringen (Summary)
Her har du 2000 tegn til rådighet for å vise frem dine kvalifikasjoner og erfaringer og la personligheten din skinne igjennom i måten du skriver på.
Fortell hva du jobber med og om bransjen du jobber i. Vis potensielle arbeidsgivere dine ferdigheter og hva du har å tilby.

Bruk paragrafer, overskrifter og punkter for å gjøre oppsummeringen enklere å lese.

Fyll oppsummeringen med nøkkelord!

Du har ytteligere 500 tegn til å fylle på med nøkkelord i seksjonen «Spesialiteter» (Specialties)

5. Legg til apper på profilen din
Du kan legge til applikasjoner på profilen din som bidrar til å vise hvem du er. Dette kan gjøre at din profil skiller seg ut. Har du presentasjoner på SlideShare kan du vise de frem på profilen din med Slideshareappen.

Blogger du på WordPress linker du bloggen din opp med wordpress applikasjonen.

6. Bygg nettverk
Finn fagpersoner du ser opp til, gjerne i gruppene du deltar i. Du trenger ikke kjenne folk for å sende en forespørsel.
Fortell at du gjerne vil ha personen i ditt nettverk og hvorfor.

7. Vis deg frem
Det dreier seg om å vise frem deg selv og din kunnskap. Meld deg inn i relevante grupper og delta fagdiskusjonene der.
Du finner grupper for ditt fagfelt og dine interesser ved å søke på grupper i søkefeltet.

LinkedIn Answers er sted hvor du kan dele din erfaring og stille spørsmål for å lære mer.

Oppdater nettverket ditt med hva du jobber med om dagen eller del nyttige linker i statusfeltet. Det viser engasjement og gjør profilen din mer personlig.
Har du nyttige LinkedIn-tips håper jeg du deler i kommentarfeltet.

Lære mer?
Ønsker du å lære mer om å bygge og ta vare på merkevaren din på nett kan du se presentasjoner fra et foredrag jeg holdt om personal & employer branding sammen med Erik Eskedal og en gjesteforelesning jeg holdt på HiØ

Dette blogginlegget var først publisert på Telenorbloggen Jobb smartere

Sprudlpåfyll

Jeg er på vei opp fra bølgedalen. Det hjelper å være en glad jente, født med smilet på og latter som kommer lett.
Det hjelper å være forelsket. Det hjelper å se stor glede i små ting.

Det hjelper å sette fokus på det som tapper energi og kjenne etter hva som fyller lagrene igjen.
For å ha rom til lading har jeg ryddet i mailboks, i følelsesregister og fått unna en del ting som har ligget til prokrastinering.

Men, jeg har en vei å gå, altså. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for burdeburdene istedet for å være stolt av de jeg har klart å prioritere bort. Jeg er og blir en flink pike.
Det snedige er at når jeg har overbevist meg selv om at jeg ikke kommer til å dø av skitne vinduer eller av nabopraten om mine skitne vinduer, som jeg innser mest sannsynlig bare skjer inne i mitt hode, lager jeg nye utfordringer. Jeg er min egen burdeburdefabrikk. For ikke å snakke om bekymringer. Jeg er faktisk en bekymringssamler. De beste er visst å samle på de jeg ikke kan gjøre noe som helst med. Ikke bare blir jeg sliten i hodet av meg selv, men det gir seg utslag i kroppen også. Jeg henger opp skuldrene i ørene og spenningene låser rygg og nakke.

Dette innlegget skulle handle om at jeg skal gjøre mer av det som gjør meg glad og som gir meg energi.  Jeg har funnet energi i morsomme oppgaver på jobb og delegert unna noen av de som tapper mest. Uken har vært viet til tid med fine mennesker og avsluttes med sprudlpåfyll i form av førtiårsfeiring av en av mine aller beste venner, naturinnslag med rafting i Sjoa, leirbål og samvær.

Jeg lades rett og slett best i samvær med andre. Gode samtaler og latter er energiboost. Å få ta del i andres gleder og utfordringer og å dele mine, sortere og prioritere.
Jeg er så heldig som har så mange, fine ladestasjoner av mennesker rundt meg. Tre herlige barn, verdens beste kjæreste, gode venner som bryr seg, fine og dyktige kolleger.

Det lader meg å dele dette med deg.
Hva lader deg?