Kjære mamma

Jeg har vært åpen om mammas sykdom og om hvordan det har vært å være pårørende i sosiale medier. Det er en hårfin balansegang å dele fra livet som pårørende, for det er så lett å krysse grensen fra personlig til privat og dele mer enn den som er syk ønsker å dele. Men både mamma og jeg synes det var viktig å ikke bare dele solskinnshistorier, men også det som skjer bak fasaden. Vi var begge rørt over omtanken og oppmerksomheten vi begge fikk da vi delte og var åpne.

13. april døde mamma. Da hun ble begravet holdt jeg en minnetale i kapellet, og det kjentes godt å fortelle de mange fremmøtte om hennes livsstyrke og kraft, og hvor viktig hun har vært for meg og familien. Pappa ba meg legge ut talen her, som en fortsettelse av den åpenhenheten.

Kjære Mamma

Dette er mine tanker til deg, men sammen med hele familien takker jeg for den tiden vi fikk sammen med deg. I dag tar pappa, Herman, Mathias, Sebastian Amanda, Solfrid, Erik og jeg farvel til deg.

Vi er så uendelig glad deg, du har vært en klippe for oss, en inspirasjon. Kone, mor, Mimmi og svigermor.

Din og min reise sammen fikk en tøff start. Da jeg var to ble du alvorlig syk. Du hadde kreft. Sjansen for å overleve kreften da var minimal, og for å tåle behandlingen likeså. Det var en lang og tøff prosess, som du kjempet deg igjennom. Du overlevde, men det ble komplikasjoner som du måtte leve med resten av livet. I 40 år.

Ditt livsmot, ditt pågangsmot, din standhaftighet ga deg 40 år, og du gledet deg over hver dag. Hver dag i arbeidsliv, hver dag med familien. Du er den sterkeste jeg vet om.

Du var opptatt av mennesker. Og mest opptatt av de som vi andre har utfordring med å gi plass. Mennesker på skråplanet. De kriminelle, og de som bor på gaten. Du har vært viktig for så mange. Jeg husker da jeg som femåring skulle få røde lakksko. Som jeg hadde gledet meg til å få de skoene! På vei til skobutikken traff du på en av dine. En forsoffen fyr som satt på fortauet. Du snakket lenge med ham, kjøpte en pølse til ham og ga ham omsorg. Når vi endelig kom til skobutikken var den stengt. Det var ikke lett for meg å forstå da, men senere har den historien sittet fast. Det var en viktig lærdom. Jeg husker de du kalte gutta dine. De som hadde gått inn og ut av fengsel, av herberger og ditt kontor. Du kjeftet og trøstet, hjalp og støttet. Jeg traff mange av dem, og husker særlig en. Monrad. Han var så glad i meg, og til en av mine bursdager ga han meg et dukkehus. Han som ikke hadde noe hjem ga bort et. Du lærte oss å se verdi i alle mennesker.

Du sto på barrikadene for det du trodde på, og jeg var med i mange demonstrasjonstog i bæremeis. Du lærte meg at man skal stå for sine meninger, selv om du nok skulle ha ønsket at jeg i tenårene var mer enig med deg.

Vi visste jo at du hadde dine plager, men det var lett å glemme de. Du minnet oss aldri på dem gjennom oppveksten vår. Du var på jobb, kjørte oss barna til alle mulige aktiviteter, fulgte opp og var tilstede, selv om du aldri sov en hel natt igjennom. Du så alltid så frisk ut. På forsidebildet av programmet i dag er du på vei til gallamiddag på Gran Canaria. Hvem skulle vel tro du var veldig syk der? Du hadde sovet hele dagen for å forsøke å være i form, jeg som hadde reist ned fordi jeg var bekymret over formen din, skulle stå stand by i tilfelle du måtte hjem, så det ikke skulle være en tom plass ved bordet ved siden av pappa. Du fikk med deg hele middagen og kom hjem sliten, men glad.

Når barnebarna kom var du en engasjert, tilstedeværende og kjærlig Mimmi.
Du var de siste årene så lei deg for at du var så mye syk, slik at du ikke fikk tatt barnebarna med på alt du ville, teater, museum og andre kulturelle arrangementer, men du passet på at vi foreldre visste om hva som foregikk og spanderte billetter.

Var det fotballkamp, eller koroppvisning stilte du opp så fremst du orket og når du hadde litt ekstra energi ble den brukt på middager og samvær på en ekstra god dag tok du din datterdatter med på åpen gård på Kongsgården. Barnebarna vil huske deg som en som var nær.

De siste årene har vi stadig blitt påminnet at livet er skjørt. Flere ganger har vi tenkt at det nærmet seg slutten, men hver gang har du reist deg igjen. Det har skjedd så mange ganger at vi rett og slett vente oss til din styrke. Regnet med at det ville gå bra selv om vi har vært redde. Du hadde så mye du ville leve for. Du så alltid fremover. Noen ganger bare tre dager, andre ganger tre måneder og noen ganger år.

Du fikk beskjed en torsdag på dialysen om at CRPen din var høy og at du skulle legges inn. Det passer ikke, sa du. Du skulle nemlig i din sønn Herman og Solfrid sitt bryllup dagen etter. Det fikk vente til lørdag med innleggelse.

Bryllupet hadde du gledet deg til lenge. I et vindu på Fretex hadde du sett en knall rød kjole som du kjørte forbi hver gang du skulle til og fra dialyse. Du tenkte den ville være perfekt til bryllupet. Du hadde bare ikke energi til å stoppe å prøve. Ved hjelp av en venninne fikk du hengt den av til en dag til formen var bra nok.Du var så vakker i den kjolen mamma, og du fikk med deg Hermans fantastiske bryllup, selv om formen var dårlig.

Du ville det, og da ble det sånn.

Dagen etter bar det til Ullevål, hvor du ble liggende i nesten to mnd. Vi fikk beskjed om at du hadde fått kreft igjen og at den var uhelbredelig. Det var en tøff beskjed, men du, du sa – den har mest sannsynlig vært der en stund og jeg kan sikkert leve med den i flere år. Jeg vil ikke kalle deg ukuelig optimist, for du kunne ha tunge tanker, men du var realist. Realistisk på egen styrke og vilje.

Vi hadde ikke håpet på jul med deg det året, men jul ble det. Så ble det en vår, en sommer.

Så kom høsten med flere innleggelser, du ble sakte dårligere, matlysten var borte, livsgnisten var ikke lenger like sterk. Igjen lurte vi på om du ville få oppleve julen. Men med nye medisiner som ga matlyst og bedre form overrasket du alle gledelig med en tur til vinterhjemmet på Gran Canaria. Du trodde det bare var for noen dager, men det ble to mnd. Julen feiret vi sammen på Facetime.

Erik og jeg planla bryllup, og du, som ellers alltid har vært interessert og engasjert, ville ikke høre om forberedelsene. Du turte ikke tro på at du ville klare å være med. Jeg turte ikke tenke på om du ville være her da.

Men med solen kom motet og vi begynte å øyne håp om at du kanskje likevel kunne klare å være med i bryllupet vårt. Du fant energi til å dra på kjolehopping i Las Palmas sammen med pappa. Du var blitt så tynn og kjolene du hadde hjemme var alt for store.

7.2 gikk jeg opp gulvet med pappa ved min side, og jeg visste ikke om du var der, turte ikke finne ut av det på forhånd. Da jeg gikk opp gulvet så jeg så jeg deg ikke. Jeg måtte spørre Erik om du var der, og han smilte og lo og sa ja, hun står jo der. Jeg så din vei, og da så jeg deg, i en fantastisk ny blå kjole, nykrøllet hår – og et ansikt som lyste av livsglede og lykke. Det eneste du ikke fikk med deg i bryllupet var den siste timen og nachspillet. Det var selvfølgelig anstrengende å være der for deg, men det la du til side.

Du har alltid hatt en tilstedeværelse i livet til alle rundt deg. Du har hatt en stor vennekrets, og Hermans og mine venner har alltid trivdes hjemme hos oss. Var det noen av vennene våre som trengte en voksenperson utenfor hjemmet sitt stilte du alltid opp. Selv når du burde ha nok med deg selv var du interessert i mennesker du møtte. De som kjørte pasienttaxien til og fra sykehus, sykepleierne, legene – du visste hvor de bodde, du spurte om barna deres og om interesser og husket hva de hadde sagt.

Det resulterte i at de kalte deg dronningen når du ble innlagt på nyremedisinsk. Ikke fordi du var krevende, det var du aldri – men fordi de ville behandle deg som en dronning fordi du fortjente det. Leger og sykepleiere kom innom deg der du var, selv om de ikke var på vakt der du var for å høre hvordan du hadde det eller for å si god kveld!

Livsverdi har vært et tema vi har snakket mye om i timene sammen på sykehuset. Du har alltid funnet verdi i de bittesmå tingene, ikke bare de store. Men når matlysten forsvant helt, og kreftene forsvant var det vanskeligere å se verdien for deg. Du fikk vanskelighet med å uttrykke deg, og det plaget deg. Var det morfinen eller var det sykdommen? Ingen av oss visste, men smertene var for sterke til at vi kunne finne ut av det. Men når det ikke lenger var lett å snakke visste vi at vi ikke hadde noe usnakket, mamma. Vonde, fine, morsomme, nære samtaler de siste årene og spesielt den siste tiden bidro til det.

Ditt siste opphold var på Hospice Lovisenberg, som du til slutt valgte å kalle hjem. Der var det godt å være for både deg og for oss pårørende. På Lovisenberg kan man bare være i 14 dager av gangen og planen var at du skulle hjem til Bygdøy å få pleie der. Du ville ikke der i fra. Jeg tror du bestemte deg for at det skulle være ditt hjem til det siste.

Hospice Lovisenberg 13.4.
Hospice Lovisenberg 13.4.

Du ville det, og da ble det sånn.

Jeg fikk være hos deg din siste natt. Holdt deg i hånden til du reiste.
Når du døde var det som du lå og så ut av vinduet. Du var så rolig og sovnet stille inn med et lite, lurt smil.

 

Du valgte deg en solskinnsdag.

#bakfasaden?

Det er mye snakk om at vi bruker sosiale medier til å gi omverdenen inntrykk at vi er mer vellykkede enn vi egentlig er. Jeg vil gjerne fortelle at jeg endelig har kommet meg på trening eller at jeg har gjort noe gøy med barna. Klart vi har lyst til å vise frem det gode i livet vårt!

Mine statusoppdateringer på Facebook er som regel glade. Mange bent frem lykkelige. Jeg våkner glad, jeg finner glede i små og store ting, og når jeg møter motbakker og jobber meg gjennom livets små og store hindere klarer jeg se positive ting i det og. Sånn er jeg. Jeg liker å dele gleden min, jeg elsker responsen jeg får av å dele den.

Vi får respons når vi formidler positivitet, men mest av alt dreier det seg vel om at vi får respons når vi er personlige. At vi deler våre små og store hendelser, våre glimt fra hverdagen. Jeg har blogget om styrken i å vise seg sårbar.

Nå skal jeg innrømme at jeg kjenner meg veldig sårbar. Min mor er syk.

Bilde

I to måneder har min mor ligget alvorlig syk på sykehus. Det har sett så mørkt ut, men mamma er så sterk. Kjemper seg tilbake igjen. Det går opp og ned og litt opp igjen. Ingen klar prognose, prøving og feiling. Uvisshet.

Å dele sorg, redsel og usikkerhet er ikke så vanlig i sosiale medier. I mitt tilfelle forsøker jeg å trå varsomt. Jeg deler min opplevelse av et annet menneskes sykdom. Mamma må få bestemme hva jeg kan dele av det som omhandler henne.

Bilde

Samtidig er jo dette noe som vi mennesker går igjennom. Mennesker man har kjær blir syke, vi opplever sorg og død. Det er en del av livet. Derfor burde det jo også være en del av det vi deler i sosiale medier.

Det dreier seg nok mye om semantikk. Om å ordlegge seg slik at man skiller mellom å være personlig og å være for privat.
Man skal være bevisst på hva man forteller, at man blotlegger følelsene sine hvor alle fra nære og perifere venner, til arbeidskolleger og bekjente kan se.

Jeg har opplevd det som veldig positivt å fortelle hvordan jeg har det. Jeg får oppdatert mange samtidig, uten å måtte fortelle historien om og om igjen fra
start. Når folk spør meg hvordan jeg har det, vet jeg hvem som allerede vet. Jeg får rom til å være tom for sprudl, om jeg har det sånn den dagen.

Det fine er at både mamma og jeg kjenner på varmen som kommer av at vi deler. Hun er ikke på Facebook, men får høre kommentarene jeg får på statusoppdateringene mine og hun får meldinger av sine perifere venner gjennom meg. Det er jo det som er så fint. Facebook tilrettelegger for kontakt for de som synes det er vanskelig å ta kontakt, eller kanskje ikke føler at de er nære nok til å ringe i vanskelige tider.
De meldingene betyr mye.

Hei, ville bare si at jeg føler med deg. Jeg vet
hvordan det er å ha en syk mor. Det er kanskje litt rart at en
perifer person som meg kontakter deg med noe sånt, men ser jo at
det skjer vonde ting i livet ditt og kan jo ikke bare overse det.
Håper det går bra med dere! Line

Jeg ser positive ting i denne situasjonen også jeg. Mamma og jeg er kommet enda nærmere hverandre. Jeg får være der for henne, sånn som hun alltid har vært der for meg. Jeg lærer mye om meg selv og hvordan jeg opplever sorg og redsel. Jeg kjenner at jeg har et godt nettverk rundt meg av folk som bryr seg.

Livet, uten fasade.

Oppdatert:
Mamma har lest innlegget mitt og svarer:

Kjæreste Henriette. Det var et gripende blogginnlegg. Ble aldeles rørt, men dine betraktninger er så sanne, så sanne. Det er nærheten som kjennes så godt og som du skriver så illustrerende og fint om. Alt er nemlig ikke bare lek, glede og opptur, for gleden kan man også finne i sorgen. Det gir livet en ekstra dimensjon. Jeg tror at hvis du ikke hadde vært akkurat den som opplever så mye lykke og glede ellers i hverdagen, så ville du kanskje ikke klart å oppleve det du så nydelig beskriver. Sorg og glede hånd i hånd!

Fabelaktig eksempel på digital historiefortelling

Fra Firestorm: The story of the bushfire at Dunalley

Utsnitt fra den digitale historiefortellingen Firestorm

Min gode kollega Jørgen Holst gjorde meg oppmerksom på denne skatten av en digital historiefortelling.

Fra Firestorm: The story of the bushfire at Dunalley
Fotocredit: Tim Holmes

Fotografiet av  familien Holmes som gjemmer seg for en voldsom buskbrannn i Tasmania gikk verden rundt. I et unikt multimedia prosjekt, forteller Tim og Tammy Holmes den sterke historien, vi lærer om klimaforandringer og den nye typen skogbranner som er umulig å bekjempe.

The Guardian  har gjort historien til en reise i tekst, levende bilder og lyd; – det er som man kjenner varmen fra flammene.

Ta deg tid til å bevege deg gjennom denne historien:
Firestorm: The story of the bushfire at Dunalley

Jeg har skrevet om digital historiefortelling her

En bedre digital hverdag – for alle

The power of the Web is in its universality.
Access by everyone regardless of disability is an essential aspect.

Tim Berners-Lee, W3C Director and inventor of the World Wide Web

I løpet av sommeren 2013 vedtas nye forskrifter som krever at alle nye eller redesignede nettsider skal være tilgjengelig for alle, fra og med sommeren 2014. Det er gode nyheter for oss som jobber med digitale kommunikasjonsløsninger. Vi kan nemlig sikre at vi lager nettsider som når flere og dermed har større verdi!

Jeg skriver om dette i Kreativt Forum. Les resten av innlegget her

Digital historiefortelling

Vi opplever information overload. I all støyen som mengden av informasjon lager kjemper bedrifter og markedsførere for å bli hørt. Vi jager etter en «like» istedet for å lage innhold som fortjener den. Vi blir så opptatt av å skulle engasjere at vi glemmer hvorfor. Bedrifter snakker om og til sin egen navle  istedet for å lytte til hva kunden ønsker å høre mer om og skape verdi for kundene.

social-media-noiseFor en bedre digital hverdag for alle må vi stoppe opp og gå tilbake til utgangspunktet. Hva er det vi ønsker å si? Hvorfor og hvordan?

En løsning er å bruke virkemidler  som engasjerer og gjør oss i stand til å bli hørt og husket, som digital historiefortelling.

Historiefortelling er en fundamental del av oss mennesker for hjernene våre er laget for historier. Vi lagrer informasjon, katalogiserer, setter fakta sammen med kontekst og legger til emosjoner for å huske.
Hvis det er biter i informasjonsrekken som mangler for at vi skal kunne lage en historie, legger hjernen til de nyansene og elementene som mangler fra data vi har lagret fra før.

Det er derfor interessant at vi ikke benytter oss mer av historiefortellingsmekanismer når vi lager digitalt innhold.
Kanskje er det fordi historiefortelling er synonymt med underholdning og de ​​fleste nettsteder fokuserer er opptatt av å være informative?

Du kan være informativ selv om du benytter deg av historiefortelling. I tillegg til å informere kan du engasjere, la kunden din ta del i historien, kjenne seg igjen og dermed huske deg og budskapet ditt bedre.

Elementer  i historiefortelling

  • Poeng/ budskap
    –Relevant for kunden din og tro mot dine bedriftsmål
  • Dramaturgi
    – bygg opp en spenning som fører til at vi ønsker å få med oss slutten
  • Det følelsesmessige
    –noe som fører til at vi blir emosjonelt berørt
  • Den personlige stemmen
    – den må passe til merkevarens opplevde personlighet for å bli oppfattet som genuin
  • Disposisjon
    – samspill mellom tekst, visueller og lyd

Ti tips for god digital historiefortelling

  1. Skift fokus: Det dreier seg om kundene dine, ikke bedriften.
    Fortell deres historie om hvordan din merkevare eller ditt produkt spiller en rolle i deres liv.
  2. Tilbakemeldinger fra kunden gir gode ideer til historier.
    Lytt til hva kundene dine interessert i. Hvordan kan du løse deres utfordring, gi verdi? Negative kommentarer kommer til nytte.
  3. Digitale historier trenger ikke være lineære
    Etabler historien og la den utfolde seg i den formen som passer plattformen best.
    Tenkt deg små sitcomepisoder hvor publikum kan bevege seg inn og ut av historien og likevel kjenne seg igjen.
  4. Bruk visuelle virkemidler
    Video, animasjon, illustrasjoner og foto forteller historier bedre enn bare ord.
    Du kan styre emosjoner og selv om du har sterke budskap kan de fortelles uten å bruke av pekefingeren, som denne videoen fra
    illustrerer:
  5. Utnytt de forskjellige digitale plattformenes egenart
    Bestem deg for hvor navet for historien din skal ligge og forsterk budskapet ved å lage støttehistorier på flere flater.
    Et godt eksempel her er Old Spice som har Old Spice mannens historie tilpasset til tv, til Youtube, til twitter…Oreo Dunk in the dark
  6. Vær aktuell
    Kommenter det som skjer i øyeblikket og skap entusiasme.
    Oreo er et stjerneeksempel: Da strømmen gikk på stadion under Super Bowl sendte Oreo dette bildet i sine sosiale kanaler:
  7. (Be)Vis merkevarens personlighet
    Det er ikke lett å vise bedriften eller merkevarens personlighet i rene ord. Det blir lett litt kleint og lite troverdig når bedriften snakker om seg selv. Expedia har her på en glimrende måte vist hvilken side de står på i en aktuell samfunnsdebatt, ved å fortelle en kundehistorie som en episode av flere i en etablert historie
  8. Samle historiene, så de kan nytes sammen eller hver for seg:
    Eksempel: www.youtube.com/expedia
  9. Engasjer de som følger historien din
    Ikke bare fortell historien, legg til rette for interaksjon i måten historien konsumeres eller ved å invitere kundene dine til å fortelle sine egne historier.
    Deling av historien din er en del av historiefortellingen
  10. Lytt, lær – utnytt dataene og la historien leve
    Lytt til samtalene om din historie og ager når det trengs
    Samle inn data og analyser dem

Her er noen eksempler på historiefortelling ved å gjøre nettsiden om til en historie:

Nissan forteller en historie ved snedig bruk av parallax, vi forstår vi historien, uten å kunne språket

En spennende årsrapport – de finnes!

En overbevisende historie kan være det som skal til for å få solgt ditt produkt

En bryllupsinvitasjon til inspirasjon

Har du gode eksempler på digital historiefortelling? Del de gjerne!

Her er slidene til et foredrag  jeg hadde om digital historiefortelling på et seminar i regi av INMA

Kaffe med omtanke

Jeg lar meg stadig bevege av flotte medmenneskelige handlinger, men er ikke alltid like flink til å handle selv.

Jeg gikk gjennom Facebookfeeden min i dag og kom over et initiativ som både fikk frem rørte tårer og lysten til å bidra.

Suspended Coffees eller Caffe sospeso er et initiativ som bygger på en gammel italiensk tradisjon. Kaffebarer og cafeer som deltar gir deg muligheten til å kjøpe en ekstra kaffe til en som ikke har råd og som senere kan komme inn og be om en kaffe uten å måtte betale.

Tenk om du kunne kjøpe en kaffe med omtanke neste gang du bestiller en kaffe latte? La oss få dette initiativet til Norge!

Spre ordet i sosiale medier, del lenken til Suspended Coffees Facebookside: http://on.fb.me/YNLPuL, tagg cafeer og kaffebarer du følger og bruk gjerne hashtaggen #kaffeomtanke

20130329-131821.jpg

Whatever you are – be a good one

Tina Roth Eisenberg

Jeg er på South by Southwest, SXSW, verdens største digitalkonferanse, og jeg suger til meg fag og inspirasjon. Noen foredrag gir inspirasjon langt ut over fag. Jeg har lovet meg selv å blogge om denne fantastiske opplevelsen, men først etterpå. Tid er mangelvare på SxSw! Det siste foredraget jeg hørte, fra Tina Roth Eisenberg, Swiss Miss var så inspirerende at jeg rett og slett måtte blogge om opplevelsen med en gang.

Tina Roth Eisenberg

Tina Roth Eisenberg er en spennende designer, som jeg helt klart skal bli mer kjent med.
Det som gjorde meg så inspirert av hennes foredrag var ikke det hun har designet, selv om jeg helt klart liker hennes stil og er en flittig bruker av den nydelige appen hennes Teux Deux, men hennes 11 leveregler, som gjelder både i arbeidslivet og privatlivet. Disse har jeg herved adoptert og tenkte kanskje dette kunne være noe for deg og?

1. Invest your life in what you love
Det siste året har jeg jobbet med en fantastisk gjeng i Telenor, men arbeidsoppgavene var ikke riktige for meg. Nå har jeg tatt skrittet jeg har drømt om lenge – å få jobbe kreativt og digitalt.
Det gir meg energi og glede, som vil smitte resten av tilværelsen.

2. Embrace enthusiasm
De som kjenner meg vet at jeg kan være full av sprudl. Jeg er rett og slett mest glad. Jeg liker å drive med sprudlelsmitte, men er ofte litt redd for å være litt for mye. Det skal jeg slutte med.

3. Complaining is not an option
Ikke kos med misnøye. Hvis du går rundt å klager på noe må du enten gjøre noe med det eller legge det bak deg.

4. Trust and Empower
Tina gikk fra å være en som gjorde all jobb selv til plutselig å ha folk under seg. Hun måtte lære seg å dele arbeidsoppgaver og stole på at de ble gjort og gjort bra, og ved å gjøre dette la hun tilrette for at hennes medarbeidere kunne vokse faglig.

5. Experiences > Money
Tina Roth Eisenberg er ikke opptatt av å tjene penger på De initiativene hun har. Jeg vet ikke om jeg vil klare å la være å forsøke å tjene fett på en genial App, om jeg hadde laget en, men overført skal jeg være påpasselig på å ikke forvente å få noe igjen av andre når jeg bidrar med noe. Gleden av å gi er en god kilde til energi.

6. Surround yourself with likeminded people
Jeg er så heldig å ha en gjeng likesinnede rundt meg som gir meg inspirasjon, glede og energi.

7.Collaborate
Jeg liker å være med mennesker og er en teamplayer. Å få andres input, mikse det med mine ideer og finne krysningspunktet er gøy! Jeg liker å diskutere og løse problemer med andre, – på jobb…
Private greier er jeg lite flink til å dele, men det skal jeg jammen bli, og invitere andre til å diskutere sine med meg. Kanskje finnes det interessante kryssningspunkt der også?

8. Ignore haters
Ok, jeg er skikkelig dårlig på å ikke bry meg om kjipe kommentarer, men jeg ser at å kaste bort tid og energi på negative personer – det gidder jeg ikke. Fra NÅ!

9.Make time to think and breathe
Ja, dette har jeg jo skrevet om før, og jeg har et stykke igjen før jeg kan si at jeg gjør dette, men jeg er blitt bevisst på det.

10.When an opportunity scares you, take it!
Jeg har en vei å gå her altså, men hei for en leveregel!

11. Be someone’s eccentric aunt
Tina Roth Eisenberg hadde en tante som åpnet øynene hennes for muligheter, som inspirerte henne og ga henne mot. Om jeg kan få gjøre det for noen – da blir jeg, som Tina sa:

All kinds of happy!

Jeg reiser ikke til St.Petersburg i 23 mnd…

Fotocredit http://zeinactivism.blogspot.com.au
Photo credit: http://zeinactivism.blogspot.com.au
Photo credit: http://zeinactivism.blogspot.com.au

Mot alle odds lever jeg et liv i harmoni. Jeg er nok ikke skyldig i en valps død, men er definitivt skyldig i at et brev som har reist jorden rundt 8 ganger stoppet opp og sannsynligvis sett på som teit av noen facebookvenninner fordi jeg ikke er med på leken. Jeg er nemlig en som bryter kjeden.

Da jeg var liten fikk jeg mange kjedebrev. Det var lovnad om lykkelig liv, rikdom og lukteviskelær om jeg videresendte og trusler om hvalpedød eller grusomme ulykker om jeg brøt kjeden. Jeg tok sjansen og brøt. Jeg ikke liker å bli kommandert og forsøkt skremt til å gjøre ting, selv om saken er verdt å støtte. Ikke har jeg videresendt englesms-er eller rosafargede, upersonlige støtteerklæringer til ti flotte kvinner på komando heller, selv om det kunne ha gledet noen av dem.

Det var i alle fall en aktiv handling når man håndskrev ti kjedebrev og postet dem i postkassen. Med mail er kjedebrev blitt lavterskel. Copy – paste, videresend til halve verden. Med sosiale medier blir det hele et kinderegg. Du kan sende lavterskelkjedebrev, poste kryptiske meldinger som viser at du har fått være med i kjeden og i tillegg vise for verden at du er en som støtter en god sak.

Jeg skal ikke til Sør Amerika frem til sommeren. Ikke har jeg tenkt å legge ut fargen på bh-en som statusmelding på Facebook heller. Jeg bryter  kjeden fordi jeg ikke vil bidra til spam. Men, ber du meg sette søkelys på brystkreft i klartekst kan det tenkes at jeg blir med.
(Ikke hørt om dette? Les nederst i blogginnlegget)

Jeg er for at man gjør stunt for å fremme en god sak. Men en kryptisk melding, helt utenfor kontekst, som bare de som har fått kjedebrevet forstår, setter mest fokus på selve stuntet,  og ikke saken.  Det skaper støy og irritasjon, og det er det nok av på Facebook.  Jeg synes Helene Hillestad hadde en herlig kommentar i en diskusjon om dette temaet:

«Det er ikke positivt med mye oppmerksomhet, dersom oppmerksomheten er at alle synes du er teit. Spør Idar Vollvik om det.»

Slacktivism
Jeg har vært en aktiv deltaker i demonstrasjonstog. Stolt gått bak paroler som «nei til atomvåpen» uten at det hjalp nevneverdig. Men det var godt å gå der og vise hva jeg mente, sammen med de som støttet samme sak. Senere har jeg deltatt i  fakkeltog og rosetog, men det er en stund siden og saken skal være veldig viktig for at jeg deltar.

Sosiale medier gjør det mulig for oss å engasjere oss uten egentlig gjøre noe som helst. Vi trykker «liker» på en gruppe eller statusoppdatering og viser verden at vi støtter. Så gjør de fleste av oss ikke mer. Dette kalles slactivism:

Fra Urban Dictionary:

Slactivism
A pejorative neologism combining ‘slacker‘ and ‘activism,’ sometimes spelled ‘slacktivism.’ Engaging socially in activism that requires little or no effort as part of a lifestyle or self-identity. Slactivism usually produces no appreciable results and often perpetuates poor research and hearsay.

Noen klarer å samle nok slacktivists og får gjennomslagskraft og oppmerksomhet, men det er takket være de få i gruppen som faktisk bidrar og holder siden levende. Noen grupper får gjennomslag fordi noen ser sitt snitt til å tjene på saken og fjerner paprikaen på Grandiosaen en stund.

Det er ikke noe galt i å være en slacktivist. Du kan faktisk være med å bidra til oppmerksomhet rundt saken din, eller du kan bidra til støy og forsøpling av mediene du bruker. Vi må være mer selektive på hva vi klikker liker på, hva vi deler og og hvordan. Velge eller lage grupper som har et klart budskap eller slår et slag for faktisk handling. Kanskje finner man fellesskapsfølelsen fra demonstrasjonstoget? Kjenne at man står sammen om saken med likesinnede også i sosiale medier?

Personlig brandingPersonal branding og slacktivism
Vi liker å vise oss fra vår beste side i sosiale medier, og saker du viser engasjement for bidrar selvsagt til ditt etterlatte digitale inntrykk. Jeg skal innrømme at jeg støtter en rekke saker i sosiale medier uten at det gir meg mer kred enn en «like.»
Men når jeg gjør noe for en god sak, liker jeg å fortelle om det. Som når jeg gir blod.

Jeg sjekker inn på Blodbussen på Foursquare og legger ut bilder av armen min med en nål i på Instagram når jeg gir blod. Selvsagt liker jeg at du da vet at jeg er «en sånn som gir blod«. Jeg liker hva det sier om meg og håper at det vekker engasjement hos deg. Sist jeg ga blod ble jeg spurt om å bli benmargsdonor. Etter en spørsmålsrunde på Twitter fant jeg engasjerte donorambasadører, forhåpentligvis stolte av å være det, som overbeviste meg. Tenk for en gave å gi til noen. Engasjement i sosiale medier fikk meg til å handle, og gjett om jeg skal fortelle om det om jeg får gi benmarg.

Jeg kommer ikke til å være i stand til å fortelle om jeg får være organdonor, men jeg deler gjerne at jeg har tatt praten med mine nærmeste.

Om du ikke har lyst eller kan gi blod, eller synes det er mer komortabelt å støtte ting med tastaturet slår jeg et slag for Kreftforeningen, Leger uten grenser og SOS Barnebyer.

Tast, støtt og del det mer enn gjerne – bare ikke i kjedebrev!

Faktaboks:
Dette er kjedebrevet som sendes rundt nå:
«Okay alle mine vakre kvinner. Det er den tiden på året igjen…. sett fokus på bryst-kreft! Husker du i fjor? Da skulle vi skrive i status-feltet hvilken farge vi hadde på BHen. I fjor var det så mange som deltok at det ble nevnt i nyhetene…
En slik vedvarende oppdatering av status minner alle på hvorfor vi gjør dette og hjelper å sette fokus på et viktig tema. IKKE fortelle noen menn hva statusen betyr.. bare la dem gjette!! Vær snill å kopier denne teksten og send den til alle dine kvinnelige venner (i en melding!). Idéen er at man tar den måneden og dagen du er født. I status-feltet skal det stå: “Jeg skal dra til Mexico i 21 måneder”. Dagen du ble født skal være hvor mange måneder du skal være borte. Stedet du skal dra er bestemt ut i fra den måneden du ble født. God tur! Send denne meldingen til BARE KVINNER, så ser vi hvor langt det går. I fjor, den med BHen, gikk rundt hele verden. Januar – Mexico Februar – London Mars – Miami April – Dominikanske Republikk Mai – Frankrike Juni – St. Petersburg Juli – Østerrike August – Tyskland September – New York Oktober – Amsterdam November – Las Vegas Desember – Columbia Send videre! Vis at du bryr deg!

Forankring og engasjement kommer ikke uten kunnskap og forståelse.

Enten du er i startgropen eller har holdt på med sosiale medier for bedriften en stund, har du sikkert kjent på utfordringen med å få forståelse og forankring for satsingen på sosiale medier.
Forankring bør ideelt sett komme ovenfra og ned. Om ledelsen er engasjert og forstår hvilket potensiale som ligger i sosiale medier blir alt enklere. For mange jobbes forankringen oppover og må ofte gjøres gjentatte ganger.

I sin blogg skriver Hans Petter Nygård-Hansen: «Rock IT har utført en undersøkelse for IT-konsulentselskapet Steria, hvor hele 60 prosent av norske IT-sjefer vurderer at toppledelsen i svært eller ganske stor grad forstår seg på sosiale medier. 60 prosent er et imponerende høyt tall, og ikke mindre imponerende blir dette når det samme analyseselskapet utførte den samme undersøkelsen for det samme IT-konsulentselskapet i april 2012, hvor nesten 50 prosent av IT-sjefene svarte at deres øverste leder har små eller ingen kunnskaper om sosiale medier

Jeg tviler ikke på at så mange nå mener å forstå seg på sosiale medier. Det er et innarbeidet begrep, et gjengs samtaleemne og det er lett å ha meninger om temaet.
Når sjefen mener å kunne sosiale medier, men fortsatt ikke ser lyset, – hva da?

Puss brillene
Vi ser verden gjennom briller farget av egen erfaring. Hvis sjefens erfaring fra sosiale medier begrenser seg til egen Facebook-vegg vil brillene automatisk være ganske grå når du snakker om mulighetene for din bedrift. Kanskje har sjefen sett mulighetene for sosiale medier, men ikke hva som må gjøres av tiltak for å realisere dem?

For å få forankring og forståelse kreves voksenopplæring og engasjementssmitte.

Bytt ut begrepene og link opp til andre tiltak
Vi lærer ikke om vi ikke er interessert, og for å fange interessen er et enkelt tips å bytte ut begrepene til de som sjefen allerede bruker.

Snakk om social business. Begrepet «Sosiale medier» er for mange bedriftsledere synonymt med noe man driver med på privaten, eller på jobb når man egentlig skulle ha gjort noe fornuftig.
Sosiale medier er ikke lenger noe nytt, men det blir det fortsatt sett på som noe eget – en enestående kanal. Vis hvordan social kan og bør linkes tett opp mot andre, etablerte markeds, branding og salgsfremmende tiltak bedriften din har.

Fortell at du driver med kundedialog, kundepleie, leadsinnhenting, kunderelasjon og at du får verdifull kundeinnsikt.

Revider strategien – det er ingen skam å snu.
I mine øyne burde en strategi for sosiale medier være et kapittel i kommunikasjonsstrategien og gjenspeiles i markedsplanen. Er den ikke det, bør den være tett tilknyttet forretningsmessige viktige strategier, slik at det er tydelig for organisasjonen at satsingen er en del av helheten.

Strategien må for all del ikke havne i skuffen. Den bør være et levende dokument, som speiler virkeligheten, slik at det er mulig å holde rett fokus. Derfor må den jevnlig revideres. Dette gjelder spesielt om strategien ble skrevet før satsingen ble satt i gang. Sosiale medie-satsninger, og de som jobber med dem, må få tid til å modnes. Det finnes ingen fasit og veien må få bli til mens man går.

Er målene dere satte i strategien fortsatt relevante? Er de langsiktige nok? Er forventningene på rett nivå? Se på egne erfaringsdata, følg med på hva bedrifter du måler deg mot får til og sett mål du mener dere kan nå. Kommunisere disse slik at man ikke får disharmoniske forventninger.
Satt på spissen; hvis sjefen forventer 100 000 følgere på Facebook innen kort tid og du mangler 95 000 for å komme i mål, vil sjefen nok ikke ha tro på at satsingen vil lykkes.
Er dere tilstede der målgruppen deres er eller er det andre plattformer som ville egne seg bedre? Det er lett å starte på Facebook og Twitter, men får dere resultatene dere vil ha der? Bør satsingen utvides med en blogg, eller kanskje til og med et community?

La sjefen og organisasjonen ta del i resultatene og tiltakene
Det er viktig å øke og ikke minst beholde bevisstheten om hva du gjør for bedriften i sosiale medier. Ikke forvent at de rundt deg følger med i alle kanaler. I en hektisk jobbhverdag har vi ofte nok med egne arbeidsoppgaver, selv om interessen for det du gjør i sosiale medier er etablert.
Lag blest om det du gjør ved å dele dine resultater og erfaringer.
Når jeg jobbet i NSB hang jeg opp skjermer i salg og markedsavdelingene med visning av webstatistikk for å få engasjement rundt nettsiden vår.
Under de vanskeligste vintermånedene i 2010 byttet jeg ut statistikken med en twitterfall, en visning av alt som ble postet med hashtaggen #nsbfail for å vise hvor viktig det var at vi var til stede i samtalene som foregikk om NSB. Det åpnet mange øyne og dermed muligheter for videre satsing.
Hvorfor ikke sende ut et internt nyhetsbrev hvor du kombiner morsomheter, utfordringer, statistikk, resultater og planer for tiden fremover? – Det gir engasjementssmitte!

Fagpåfyll
Om sjefen faktisk kan sosiale medier, eller er blitt interessert etter at du har drevet med voksenopplæring og engasjementssmitte er det alltid plass til mer kunnskap.
Ta ham eller henne med på rethink conf // 04

Dette blogginnlegget var først publisert på rethink conf// blog 10/01/2013

Personal branding på Sosial direkte

I går var jeg gjest på Sosial direkte, Norges eneste direktesendte nett-tv program om sosiale medier. Veldig gøy (og litt skummelt) å bli intervjuet på direkten.

Personal branding
Jeg snakket jeg om personlig branding, et tema jeg er over middels opptatt av. Personlig branding er mye mer enn  bare markedsføring av seg selv. Det dreier seg vel så mye om å ta kontroll over sin digitale profil – å påvirke etterlatt inntrykk.

Her kan du se intervjuet:


Her er en huskeliste for personlig branding:

  • Definer dine viktigste kjerneverdier og kommuniser disse i de forskjellige sosiale plattformene du er i.
    Hvordan ønsker du å fremstå? Hva ønsker du å være kjent for?
  • Vær konsekvent
    – å ha en inkonsekvent tilstedeværelse online kan fort gi et helt feil inntrykk/bilde av hvem du er.
  • Hvor vil du være synlig?
    Du trenger ikke være i alle kanaler, men vær tilstede i de du velger deg.
  • Ditt online rykte er like viktig som ditt offline rykte.  
    Skryt gjerne av dine beste egenskaper, men ikke overdriv og du må ikke tilegne deg egenskaper du ikke har .
  • Vær personlig, ikke privat
    Det er interessant å vite hva du kan faglig sett, men det er vel så viktig å få et inntrykk av hvilken person du er.
    Det oppnår du ikke dersom du ikke deler og gir av deg selv.

Her kan du lære mer om Personlig branding
Jeg har delt slidene fra en gjesteforelesning jeg holdt på Høgskolen i Østfold
Her får du tips til hvordan du kan få mer ut av LinkedIn-profilen din
Her har jeg laget et lite LinkedIn-kurs

Sosial direkte er et ukentlig aktualitetsprogram med gjester, nyheter og trender innen sosiale medier.
Programmet sendes hver onsdag fra 21:00-22:00, og kan følges på nettstedetwww.direkte.tv.