#bakfasaden?

Det er mye snakk om at vi bruker sosiale medier til å gi omverdenen inntrykk at vi er mer vellykkede enn vi egentlig er. Jeg vil gjerne fortelle at jeg endelig har kommet meg på trening eller at jeg har gjort noe gøy med barna. Klart vi har lyst til å vise frem det gode i livet vårt!

Mine statusoppdateringer på Facebook er som regel glade. Mange bent frem lykkelige. Jeg våkner glad, jeg finner glede i små og store ting, og når jeg møter motbakker og jobber meg gjennom livets små og store hindere klarer jeg se positive ting i det og. Sånn er jeg. Jeg liker å dele gleden min, jeg elsker responsen jeg får av å dele den.

Vi får respons når vi formidler positivitet, men mest av alt dreier det seg vel om at vi får respons når vi er personlige. At vi deler våre små og store hendelser, våre glimt fra hverdagen. Jeg har blogget om styrken i å vise seg sårbar.

Nå skal jeg innrømme at jeg kjenner meg veldig sårbar. Min mor er syk.

Bilde

I to måneder har min mor ligget alvorlig syk på sykehus. Det har sett så mørkt ut, men mamma er så sterk. Kjemper seg tilbake igjen. Det går opp og ned og litt opp igjen. Ingen klar prognose, prøving og feiling. Uvisshet.

Å dele sorg, redsel og usikkerhet er ikke så vanlig i sosiale medier. I mitt tilfelle forsøker jeg å trå varsomt. Jeg deler min opplevelse av et annet menneskes sykdom. Mamma må få bestemme hva jeg kan dele av det som omhandler henne.

Bilde

Samtidig er jo dette noe som vi mennesker går igjennom. Mennesker man har kjær blir syke, vi opplever sorg og død. Det er en del av livet. Derfor burde det jo også være en del av det vi deler i sosiale medier.

Det dreier seg nok mye om semantikk. Om å ordlegge seg slik at man skiller mellom å være personlig og å være for privat.
Man skal være bevisst på hva man forteller, at man blotlegger følelsene sine hvor alle fra nære og perifere venner, til arbeidskolleger og bekjente kan se.

Jeg har opplevd det som veldig positivt å fortelle hvordan jeg har det. Jeg får oppdatert mange samtidig, uten å måtte fortelle historien om og om igjen fra
start. Når folk spør meg hvordan jeg har det, vet jeg hvem som allerede vet. Jeg får rom til å være tom for sprudl, om jeg har det sånn den dagen.

Det fine er at både mamma og jeg kjenner på varmen som kommer av at vi deler. Hun er ikke på Facebook, men får høre kommentarene jeg får på statusoppdateringene mine og hun får meldinger av sine perifere venner gjennom meg. Det er jo det som er så fint. Facebook tilrettelegger for kontakt for de som synes det er vanskelig å ta kontakt, eller kanskje ikke føler at de er nære nok til å ringe i vanskelige tider.
De meldingene betyr mye.

Hei, ville bare si at jeg føler med deg. Jeg vet
hvordan det er å ha en syk mor. Det er kanskje litt rart at en
perifer person som meg kontakter deg med noe sånt, men ser jo at
det skjer vonde ting i livet ditt og kan jo ikke bare overse det.
Håper det går bra med dere! Line

Jeg ser positive ting i denne situasjonen også jeg. Mamma og jeg er kommet enda nærmere hverandre. Jeg får være der for henne, sånn som hun alltid har vært der for meg. Jeg lærer mye om meg selv og hvordan jeg opplever sorg og redsel. Jeg kjenner at jeg har et godt nettverk rundt meg av folk som bryr seg.

Livet, uten fasade.

Oppdatert:
Mamma har lest innlegget mitt og svarer:

Kjæreste Henriette. Det var et gripende blogginnlegg. Ble aldeles rørt, men dine betraktninger er så sanne, så sanne. Det er nærheten som kjennes så godt og som du skriver så illustrerende og fint om. Alt er nemlig ikke bare lek, glede og opptur, for gleden kan man også finne i sorgen. Det gir livet en ekstra dimensjon. Jeg tror at hvis du ikke hadde vært akkurat den som opplever så mye lykke og glede ellers i hverdagen, så ville du kanskje ikke klart å oppleve det du så nydelig beskriver. Sorg og glede hånd i hånd!

30 thoughts on “#bakfasaden?

  1. Noen ganger er det nødvendig å sette ord på det som er vondt, mens andre ganger forsterker det det vonde. Jeg tror at enhver må føle seg frem og finne sitt «delingsnivå», så sant man tar hensyn til dem man omtaler.

    Jeg ønsker din mor god bedring!

  2. En meget sterk tekst.
    Du byr på deg selv i en vanskelig situasjon, og det er utrolig sterkt.
    Jeg har bare lyst til å si takk for at du deler din historie, og sender varme tanker gjennom sosiale medier.

    Hilsen Morten

  3. Hei Henriette.

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    🙂

  4. Jeg blir glad av alle sprudlemeldingene dine, men jeg blir også tristglad av å lese bak fasaden. Alle skjønner at ikke alt er bare fryd og gammen, men det er ikke alt som egner seg til deling i sosiale medier heller. Tenker på både deg og din mor og håper dere får mange gode stunder, selv i en tung tid.

  5. Du er virkelig tøff som tørr å snakke åpent om dette- jeg er i samme situasjon med en alvorlig syk mor og kjente meg veldig igjen i det du skriver. Takk for at du delte dette:) og god bedring til mammaen din!

  6. Hei Henriette

    Du er nok ikke alene i din situasjon, men for deg er den unik. Dessverre er svært mange mennesker best på å være positiv, vellykket, suksessfull og lykkelig særlig på Facebook og i sosiale medier. En sannhet som sjelden har rot i virkeligheten.

    http://www.vargas12.com/2013/skrytebilder-pa-facebook-er-ut/

    Bak fasaden er det nok mange som sliter med sitt, men det er det ikke så lett å sette ord på, tenk om det ble snakk og man ble stilt i et negativt lys. Skjønner du hva jeg mener?

    Takk til deg for et godt og viktig innlegg, takk for at du setter ord på ting som folk bør ta til ettertanke, en klem til «mammsen» din fra meg er herved sendt.

    Takk for oppmerksomhet.

    Vargas

  7. Henriette, jeg er uenig med Jan Henrik. Vi / jenter bryr oss, selv om vi ikke kjenner deg personlig. Du åpner opp og viser din sårbarhet. Dette kunne ha vært min situasjon / eller kan bli……? Ingen vet hva fremtiden bringer…
    Din historie treffes oss rett i hjertet. Takk for at du delte din historie.
    Heidi

  8. Henriette, jeg er uenig med Jan Henrik. Vi / jenter bryr oss, selv om vi ikke kjenner deg personlig. Du åpner opp og viser din sårbarhet. Dette kunne ha vært min situasjon / eller kan bli……? Ingen vet hva fremtiden bringer… Din historie treffes oss rett i hjertet. Takk for at du delte din historie.
    Heidi

  9. Facebook minner meg om kardemomme by,Selv tyver er koselige.All forankring i virkeligheten kan kuttes på facebook
    mvh palle

  10. Ville bare si at jeg måtte tørke en tåre av å lese dette. Blir rørt av sterke mennesker som deg – det er tøft å fortelle om vonde situasjoner i livet, men samtidig får en gevinsten ved å dele; en får mange oppmuntrende tilbakemeldinger og støtte som kan hjelpe i en vanskelig tid.Lykke til! Ønsker deg og mammaen din alt godt ❤

  11. det var det fineste blogginnlegget jeg har lest på lenge!ærlig og fine tanker! hilsen ei som mistet sin far for 2,5 mnd siden og har en syk mor som ligger på sykehuset med tolvfingertarmbetennelse + lymfekreft ! Livet er hardt du! God bedring til din mor og en riktig god helg.

  12. Facebook er og forblir pesudo-sosialisering. Det eneste jeg deler der er viktige saker og litt tull og tøys. Der er ikke et sted for å «vise» den skikkelige meg, ikke blant all falskheten og fantasi-image’ne som finnes der fra før av. Jeg har mange person som venn på facebook, mer enn 50% er vel forsåvidt ikke venner i den grad, mange mennesker jeg hygget meg med i en begrenset periode og som jeg satser på å møte på ny, mange jeg har møtt og har der i tilfelle tilfeldigheter gjør det ganske kurant og ha de der, samt at jeg fort blir nyskjerrig på hva folk gjør uten at det måtte være noe mer bak.

    Aldri i verden om jeg ville delt mine sorger, tanker og dypeste formeninger på et slikt sted. Og de som poster en status om at de går igjennom en hard tid vil jeg sjeldent relatere til(da mener jeg vanen om å gjøre det, ikke nødvendigvis situasjonen) og mistenke det hele for å være et personlig PR-stunt hvor den virkelige situasjonen tillater det, de må vel finne en form for vinning i all sympatien som rammler inn i kommentarfeltet.

  13. Kjære Henriette,
    takk for at du deler fine og viktige tanker og tråkker opp nye løyper for oss andre.
    Jeg visste ikke at din mor var syk. Det var veldig leit. Men sosiale medier hjelper oss ihvertfall å følge med. Hils henne så mye fra meg og si god bedring!

  14. Tilbaketråkk: Kjære mamma | Henriette Høyer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s