Jeg reiser ikke til St.Petersburg i 23 mnd…

Mot alle odds lever jeg et liv i harmoni. Jeg er nok ikke skyldig i en valps død, men er definitivt skyldig i at et brev som har reist jorden rundt 8 ganger stoppet opp og sannsynligvis sett på som teit av noen facebookvenninner fordi jeg ikke er med på leken. Jeg er nemlig en som bryter kjeden.

Da jeg var liten fikk jeg mange kjedebrev. Det var lovnad om lykkelig liv, rikdom og lukteviskelær om jeg videresendte og trusler om hvalpedød eller grusomme ulykker om jeg brøt kjeden. Jeg tok sjansen og brøt. Jeg ikke liker å bli kommandert og forsøkt skremt til å gjøre ting, selv om saken er verdt å støtte. Ikke har jeg videresendt englesms-er eller rosafargede, upersonlige støtteerklæringer til ti flotte kvinner på komando heller, selv om det kunne ha gledet noen av dem.

Det var i alle fall en aktiv handling når man håndskrev ti kjedebrev og postet dem i postkassen. Med mail er kjedebrev blitt lavterskel. Copy – paste, videresend til halve verden. Med sosiale medier blir det hele et kinderegg. Du kan sende lavterskelkjedebrev, poste kryptiske meldinger som viser at du har fått være med i kjeden og i tillegg vise for verden at du er en som støtter en god sak.

Jeg skal ikke til Sør Amerika frem til sommeren. Ikke har jeg tenkt å legge ut fargen på bh-en som statusmelding på Facebook heller. Jeg bryter  kjeden fordi jeg ikke vil bidra til spam. Men, ber du meg sette søkelys på brystkreft i klartekst kan det tenkes at jeg blir med.
(Ikke hørt om dette? Les nederst i blogginnlegget)

Jeg er for at man gjør stunt for å fremme en god sak. Men en kryptisk melding, helt utenfor kontekst, som bare de som har fått kjedebrevet forstår, setter mest fokus på selve stuntet,  og ikke saken.  Det skaper støy og irritasjon, og det er det nok av på Facebook.  Jeg synes Helene Hillestad hadde en herlig kommentar i en diskusjon om dette temaet:

«Det er ikke positivt med mye oppmerksomhet, dersom oppmerksomheten er at alle synes du er teit. Spør Idar Vollvik om det.»

Slacktivism
Jeg har vært en aktiv deltaker i demonstrasjonstog. Stolt gått bak paroler som «nei til atomvåpen» uten at det hjalp nevneverdig. Men det var godt å gå der og vise hva jeg mente, sammen med de som støttet samme sak. Senere har jeg deltatt i  fakkeltog og rosetog, men det er en stund siden og saken skal være veldig viktig for at jeg deltar.

Sosiale medier gjør det mulig for oss å engasjere oss uten egentlig gjøre noe som helst. Vi trykker «liker» på en gruppe eller statusoppdatering og viser verden at vi støtter. Så gjør de fleste av oss ikke mer. Dette kalles slactivism:

Fra Urban Dictionary:

Slactivism
A pejorative neologism combining ‘slacker‘ and ‘activism,’ sometimes spelled ‘slacktivism.’ Engaging socially in activism that requires little or no effort as part of a lifestyle or self-identity. Slactivism usually produces no appreciable results and often perpetuates poor research and hearsay.

Noen klarer å samle nok slacktivists og får gjennomslagskraft og oppmerksomhet, men det er takket være de få i gruppen som faktisk bidrar og holder siden levende. Noen grupper får gjennomslag fordi noen ser sitt snitt til å tjene på saken og fjerner paprikaen på Grandiosaen en stund.

Det er ikke noe galt i å være en slacktivist. Du kan faktisk være med å bidra til oppmerksomhet rundt saken din, eller du kan bidra til støy og forsøpling av mediene du bruker. Vi må være mer selektive på hva vi klikker liker på, hva vi deler og og hvordan. Velge eller lage grupper som har et klart budskap eller slår et slag for faktisk handling. Kanskje finner man fellesskapsfølelsen fra demonstrasjonstoget? Kjenne at man står sammen om saken med likesinnede også i sosiale medier?

Personlig brandingPersonal branding og slacktivism
Vi liker å vise oss fra vår beste side i sosiale medier, og saker du viser engasjement for bidrar selvsagt til ditt etterlatte digitale inntrykk. Jeg skal innrømme at jeg støtter en rekke saker i sosiale medier uten at det gir meg mer kred enn en «like.»
Men når jeg gjør noe for en god sak, liker jeg å fortelle om det. Som når jeg gir blod.

Jeg sjekker inn på Blodbussen på Foursquare og legger ut bilder av armen min med en nål i på Instagram når jeg gir blod. Selvsagt liker jeg at du da vet at jeg er «en sånn som gir blod«. Jeg liker hva det sier om meg og håper at det vekker engasjement hos deg. Sist jeg ga blod ble jeg spurt om å bli benmargsdonor. Etter en spørsmålsrunde på Twitter fant jeg engasjerte donorambasadører, forhåpentligvis stolte av å være det, som overbeviste meg. Tenk for en gave å gi til noen. Engasjement i sosiale medier fikk meg til å handle, og gjett om jeg skal fortelle om det om jeg får gi benmarg.

Jeg kommer ikke til å være i stand til å fortelle om jeg får være organdonor, men jeg deler gjerne at jeg har tatt praten med mine nærmeste.

Om du ikke har lyst eller kan gi blod, eller synes det er mer komortabelt å støtte ting med tastaturet slår jeg et slag for Kreftforeningen, Leger uten grenser og SOS Barnebyer.

Tast, støtt og del det mer enn gjerne – bare ikke i kjedebrev!

Faktaboks:
Dette er kjedebrevet som sendes rundt nå:
«Okay alle mine vakre kvinner. Det er den tiden på året igjen…. sett fokus på bryst-kreft! Husker du i fjor? Da skulle vi skrive i status-feltet hvilken farge vi hadde på BHen. I fjor var det så mange som deltok at det ble nevnt i nyhetene…
En slik vedvarende oppdatering av status minner alle på hvorfor vi gjør dette og hjelper å sette fokus på et viktig tema. IKKE fortelle noen menn hva statusen betyr.. bare la dem gjette!! Vær snill å kopier denne teksten og send den til alle dine kvinnelige venner (i en melding!). Idéen er at man tar den måneden og dagen du er født. I status-feltet skal det stå: “Jeg skal dra til Mexico i 21 måneder”. Dagen du ble født skal være hvor mange måneder du skal være borte. Stedet du skal dra er bestemt ut i fra den måneden du ble født. God tur! Send denne meldingen til BARE KVINNER, så ser vi hvor langt det går. I fjor, den med BHen, gikk rundt hele verden. Januar – Mexico Februar – London Mars – Miami April – Dominikanske Republikk Mai – Frankrike Juni – St. Petersburg Juli – Østerrike August – Tyskland September – New York Oktober – Amsterdam November – Las Vegas Desember – Columbia Send videre! Vis at du bryr deg!

4 thoughts on “Jeg reiser ikke til St.Petersburg i 23 mnd…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s