Fra bunnen kan det bare gå oppover

Flink pike syndromet

Siden jeg var liten har høsten for meg vært tiden for selvforbedring. Jeg skulle skrive penere, kanskje til og med med en ny håndskrift med fiffige detaljer som jeg hadde øvd på hele sommeren, ha bedre orden på tidsfrister, i skolebøker og i sekken. Jeg skulle finne meg selv, takle, mestre, fikse – bli litt bedre enn året før. Denne høsten intet unntak.

Men hvor starte? Det er så mye jeg burde. Jeg burde være flinkere til å følge opp leksene til barna, burde jobbe litt ekstra for å få bukt med innboksen, burde trene, burde klippe hekken, burde brette tøy. Burde egentlig slappe av litt, men det gikk dårlig for jeg tenkte på alle burdene og så

PANG!

Det blir av og til for mye og små ting får meg til å snuble. Jeg sliter med å finne balansen.

I dag ble jeg helt satt ut av dum morgen.
Klarte ikke stå opp tidlig nok, men klarte derimot å stresse nok til å bli helt fortvilet selv og la det gå ut over barna. Dumme morgener setter seg i kroppen min og farger dagen. Jeg henger i stroppen, holder innlegg på samling, er leder, er leksehjelper, fotballmamma, kokk, renholder og sjåfør – men med følelsen av å løpe etter egen tilværelse og med tårer som presser på. Denne morgenen fikk meg til å kjenne på at jeg faktisk hilser på bunnen av en bølgedal.

Heldigvis er jeg født positiv og tar meg selv i å tenke at når jeg først detter ned i hullet  så er det tid for refleksjon, og refleksjon er bra.
Og så har jeg flaks, for når jeg trenger det mest så dukker det opp et blogginlegg som er midt i blink. Anita Krohn Traaseth setter fokus på Flink pike syndromet i Tinteguribloggen.

Anita bruker beskrivelsen til Bjørg Krogstad, som sier:

” Felles for flinke piker er at de ubevisst eller bevisst stiller urealistiske krav til seg selv. Hun sliter ut seg selv, og bruker mye tid og energi på det. Mønsteret kan styre hele livet for den enkelte.  Hun er ofte redd for ikke å være flink nok. Derfor må hun jobbe intens for hele tiden å være på høyden. Flink pike er sjelden i ro, hun er opptatt med å legge til rette for andre, og hun er ofte lite til stede når hun er sammen med andre. Det er slitsomt å være i dette mønsteret, over tid kan det gi belastning som utmattelse, kroppssmerter, angst, tiltaksløshet, energiløshet, tristhet, nedstemthet, dårlig selvtillit osv.”

Check. Check. Check…

Hei, jeg heter Henriette og er flink pikeHei, jeg heter Henriette og er nokså flink pike.

Ja, det er jo ikke noe nytt for meg altså. Jeg er faktisk veldig flink på selvdiagnostisering. Og jeg vet hva som burde gjøres også.

Tilbake til burdeburde altså….

Men jeg har som sagt flaks, og ikke nok med at jeg kom over gode råd hos Tinteguri,- jammen fikk jeg ikke også være med på et motivasjonsforedrag på jobb i dag.
Henrik Aase fra Fokus 1 er en fabelaktig fyr, som i sitt foredrag sa de ordene jeg trengte høre i dag. Han sa så fint at når man sier «jeg burde» eller «jeg skal prøve»  så virker det som en kommando til underbevisstheten om «å finne en unnskyldning – kjapt!»
«Burding» og «prøving» – det blir ikke noe av og «det burde jeg prøve» blir i alle fall ikke noe av.

Ved hjelp av NLP, nevrolingvistisk programmering, skal man kunne programmere seg selv til å lykkes. Sier man «jeg skal» – så er det er å gi beskjed til hjernen «om å fikse».

Jeg skal herved bruke høsten til å programmere meg selv til å ikke være flink pike.

  • Jeg skal gjøre mer bevisste valg og kjenne på hva jeg MÅ prioritere.
  • Jeg skal gjøre mer av det som gjør meg glad og som gir meg energi
  • Jeg skal øve meg på å gi beng i hva jeg tror andre forventer av meg og heller spørre om jeg lurer.
  • Og kanskje det vanskeligste av alt, tillate meg selv å gjøre feil. Tørre å ikke alltid være på topp og vise det.

Henrik Aase ba oss tenke på en gang vi har hørt et foredrag som virkelig har truffet oss. Så sa han, hold ditt eget inspirerende foredrag om det du trenger å få fikset, med en tilhører; Hjernen din. Hold det foredraget om og om igjen til hjernen din har mottatt beskjeden.

Og om hjernen min skulle ha tungt for det, så skal jeg bli flinkere til å lytte til de fine folkene jeg har rundt meg. For i dag tok jeg første skritt ved å innrømme at jeg ikke mestrer alt, at jeg ikke alltid er like full av sprudl og pågangsmot. Jeg lot meg selv falle og jammen var det ikke et nett der av herlige folk som tok i mot meg. Og da overlevde jeg jo. Snedig!

32 thoughts on “Fra bunnen kan det bare gå oppover

  1. Åååh – godeste, fin, søte Henriette! Dette her er jo helt vittig / underlig / snedig / rart, for når du har din kjenne-på-bunnen dag, så har jeg en topp-of-the-world dag, og vi har begge blogget om det. I mitt innlegg har jeg skrevet om hvordan DU var en av de som ga meg en ekstra piff når det trengtes, og jeg VET at du på få steg spretter opp igjen i sprudlemodus. Fordi du er så bra, fordi du har så bra folk rundt deg, fordi du er så god, fordi du fortjener det – og fordi verden funker sånn. Noen sa til meg når jeg blogget om en bunndag, at man må ha noen sånne dager innimellom, for å virkelig sette pris på alt det fine man har størsteparten av tiden. Og det tror jeg faktisk litt på. Jeg tror vi overambisiøse, flinke piker av og til nå nullstille hode og kropp – for å komme tilbake, ha lært litt og erfart litt nytt, og kunne gi til alle rundt oss på nytt, men kanskje med bedre forutsetninger eller rammer.

    Uansett; jeg er uvurderlig glad i at du har sprudlet din vei inn i mitt liv og hjerte – og nå skal jeg jaggu gjøre alvor av å få booket en dag for rødvin, skravling og kos!

    • Vittig/underlig/snedig og FINT at i det jeg trykker publiser ser jeg at du har nevnt meg som inspirator i ditt høstorganiseringsinnlegg. Det ga meg instant energiboost. Ja, vi må ha bunndager for å kjenne på gode dager. Det kan i alle fall anbefales å skrive innlegg om de dumme dagene, for makan til herlige tilbakemeldinger en får. Veien til sprudlemodus blir mye kortere med fine folk som deg rundt meg.
      Jeg er så heldig!

      Gleder meg til vin med deg! ❤

  2. Kjære Henriette! For et fantastisk blogginnlegg:) Du og Fargerike Dagny har satt meg på ideen om oppfølgeren til Flink Pike syndromet, det skal hete «Det er godt nok for de svina» 🙂 handler om hvordan man i praksis gir litt f…. 🙂 Gleder meg til å bli mer kjent med bloggen din! anita krohn traaseth

  3. Jeg bøyer ofte verbet å gå slik, etter hvordan dagene blir; å gå – ramle – reise seg opp – å gå videre!

    Å oppleve dager slik du beskriver, Henriette, er å sette ord på det mange opplever – å føle at en

    -ikke alltid strekker til
    -ikke alltid får vrengt alt til et smil

    Digg å lese når du setter de-grå-dumme-dagene på dagsorden. De kommer jo om vi vil eller ikke. Å tørre å vise verden, spesielt venner og bekjente, at det er både lov å ha en trist/dum dag gir mye til andre som ikke tørr å vise den siden.

    Ser frem til å lese mer her, og spesielt om hvorfor og hvordan uttrykket #næsj skal brukes når oppgaver vrakes og velges – ikke mer burdeburde støttes herved!

  4. Hei, Henriette. Min gamle mentor, Randi Bråten Noyes, er en klok voksen dame som hadde et veldig bra mantra hun lærte meg: Du er deg og det er nok. Å si dette til seg selv i hverdagen er bra medisin mot både burder og prøver. Du er deg og det er nok. Det er nok for kollegene dine, for barna dine, for verden rundt deg. Og DU er jo bare helt fantastisk. Akkurat nånn som du er!

    • Klok mentor, godt mantra. God nok sitter langt inne, og det er vel det som er nøkkelen. Jeg skal bli flinkere til å fortelle det til meg selv og de andre flinke eller ikke flinke pikene jeg treffer på min vei.
      Tusen takk, Nina – DU er fantastisk!

  5. Fineste Henriette!

    Akkurat hva jeg trengte å lese! Bort med prøving og burding. En annen ting jeg øver skikkelig mye på (som den strenge, flinke piken jeg er), er å si oftere nei, så jeg kan si oftere ja – til det jeg virkelig har lyst til, og som gir meg masse glede!

    Og en av de tingene er vinen jeg skal drikke sammen med deg etter jobb neste onsdag!

    Krølleklemmer i fleng!

    • Det er helt greit å gå fra å være FPA, flink pike anonymous, til å være åpen og ærlig når jeg ser det kan hjelpe andre. Det er hjelp til selvhjelp også. Jeg har en mye bedre dag i dag, full av pågangsmot og endringsvilje takker være alle de fine kommentarene jeg har fått.

      Og nå har jeg lært av mentoren til Nina Furu, og deler videre:
      Tone, DU er god nok!

  6. Oi! Enda en inspirerende blogg! Tror denne høsten kan bli ekstra fornyende med så mange gode inspirasjonskilder! Høsten har alltid vært tid for selvforbedring for meg også, det nye året starter ikke 1.januar, men en gang over i andre halvdel av august ved skolestart. Det er så oppløftende og gledelig å få så mye bra påfyll i bevisstgjøringsprosessen som hører med til starten på det «nye» året. Synes dere er KJEMPEFLINKE som deler og byr på dere selv!!

    • Det er så godt å dele når man får så fine tilbakemeldinger. Det ekstra fine er at det forplikter. Jeg kan ikke burdeburde og prøve, og i alle fall ikke burde prøve nå. Ved å blogge om dette har bevisstgjøringsprosessen min fått en kickstart.

      Håper høsten din blir bra, G!

  7. Hei Henriette ,
    tusen takk for at du tar opp dette på en så ærlig måte. Sender dette videre til de flinke pikene jeg kjenner og håper det gir dem et skubb i riktig retning.
    Du har 4 ting du skal øve deg på , pass på så ikke det er for mange, for da blir fort ett av dem til et burde

    • Et veldig godt poeng, Kristian.
      Utfordringen ligger jo i at det er jeg som har laget det største forventningspresset på meg selv, og da kan jeg fort bli for flink på egne punkter også.
      Det dreier seg vel først og fremst å øve på «god nok», ikke gape over alt alltid og innse at det er greit å snuble litt underveis.

  8. Hei Henriette:)

    Utrolig bra skrevet du, blir glad når jeg leser dette. Er så deilig når noen står opp i mot normer og det som liksom er forventet av oss mennesker. Vi TRENGER din blogg, vi har nok av de bloggene med perfekte mennesker med perkfekte familier med perfekte kropper, hus, unger, biler, bakeverk, interiør osv osv…. Jeg er så lei av det, vi bruker livet vårt på å sammeligne våre «bak kulissene» med andres feilfrie fasader og vi blir rett og slett syke av det. Så det er så forfriskende deilig å møte et menneske som deg som ikke legger skjul på at ting ikke er helt fantastisk hver dag. Jeg har selv møtt veggen (med fare om å gjenta meg selv, så kan du lese kommentaren min hos Tinteguri på Flink Pike innlegget) så jeg vet hva det er å slite med å ikke strekke til, øver meg hver dag på å gi litt f…, men har stadige tilbakefall. Du har herved en fast følger Henriette og en stor fan, og det er fordi at «Du er deg og du duger»!!!

    • Tusen takk for fine ord, Sissil og for at du deler dine tanker.

      Jeg har lest kommentaren din hos Tinteguri og det er vondt å lese at du har hatt det tøft. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Selvbilde er ikke lett. Jeg synes det godt å endelig bli voksen, slik at jeg kjenner igjen og takler situasjoner, følelser og mitt eget reaksjonsmønster. Jeg har fått en større trygghet i eget skinn, selv om det er noe jeg definitivt kan jobbe mer med.

      Jeg er opptatt av å strekke meg, utvikle meg og prestere. Men, perfekt det blir jeg ikke, og vil jeg ikke bli heller. Og jeg skal i alle fall ikke late som og fremstå som liksomperfekt.

      Nå skal jeg jobbe videre med hva som er godt nok .

      Du, Sissil – du duger! 🙂

  9. Hei Henriette!
    Leser bloggen din med smil og interesse! Så bra at du tar et oppgjør med
    «burdismen». Ved å fokusere på det jeg VIL i stedet for det jeg BURDE gjøre, merker jeg en stor forskjell! Det anbefales!! Gleder meg til å følge deg videre. Hilsen Hilde Merete (www.hildemerete.wordpress.com)

  10. Takk for et flott og ærlig innlegg, Henriette! Supert et at du deler dine tanker rundt dette. For vi er flere som har kjent på bunnen av en bølgedal. Som gasset på, men som falt. Men heldigvis, også da jeg falt var det et nett av folk der som tok imot! Herlige folk. Som har gitt av seg selv, støttet, heiet! Nå høres dette veldig dramatisk ut. Det var det ikke nødvendigvis (alt er relativt). Jeg klarte å snu. Mye takket være folkene rundt meg. Men også fordi jeg selv heldigvis åpnet øynene og innså at forandring måtte til. Det var tøft. Men jeg gjorde det. Og jammen du, det er mye sant i begrepet «What doesn´t kill you makes you stronger»! Jeg har blitt grisesterk de siste par årene!

    Holstee Manifesto har forresten vært viktig for meg i denne fasen. Har kjøpt plakaten og gode greier. Sett det?
    http://shop.holstee.com/pages/about#the-manifesto

    Igjen, takk for at du deler, Henriette! Og god helg, snart fredag, vettu! 🙂

  11. Tilbaketråkk: Styrken i sårbarhet | Henriette Høyer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s