Driver menn med nettverk og kvinner med digitale symøter?

Jeg lar meg ofte irritere over diskusjoner om forskjeller mellom kvinner og menn.
Det blir generalisering og unyanserte påstander om at kvinner er slik og menn slik, som om kjønn gjør oss til to homogene grupper.

Irritasjonen var til stede da Geelmuden.Kiese presenterte sin undersøkelse om ledere i sosiale medier. Her hevdet de å ha funnet interessante forskjeller i hvordan kvinnelige og mannlige ledere ser på sosiale medier, som jo selvsagt er et parameter man kan se på, men jeg finner ikke dimensjonen er interessant. Jeg ser så mange andre faktorer som spiller inn, som for eksempel forskjeller i bakgrunn, erfaring, i type bedrift og i type bransje.

For et par uker siden ble jeg med i en herlig diskusjon på Facebook, hvor utspringet til diskusjonen kom fra en spissformulering i et intervju av Hans-Petter Nygård-Hansen i anleding av at han er foredragsholder på Inspirasjonsdagen til Oda-nettverket 24. mai.
Her sier Hans-Petter at «Kvinner må ta en sterkere posisjon i forhold til hvordan sosiale medier utnyttes i profesjonell forstand og ikke bare som et digitalt symøte».

I fare for å falle i samme generaliseringsfelle som jeg vanligvis irriterer meg over, finner jeg her diskusjonen om forskjellen mellom kvinner og menn interessant. Jeg er til dels enig med Hans-Petter, men «symøte»?

Kvinner er underrepresentert i nettverksarenaer, og det er menns nettverksmetoder som er de etablererte, og som derfor muliggjør argumentet for at menn er bedre på nettverksbygging enn kvinner.

Om man ser bort i fra det faktum at kvinner må blir flinkere til å posisjonere seg, tenker jeg det er en anledning til å se på metode.  Jeg tror nemlig at vi kvinner har en annen måte å tilnærme oss nettverksbygging på. Vi bruker de samme nettverkene, enten de er digitale eller ellers i samfunnet. Der menn er flinkere til å posisjonere seg, er vi kvinner bedre på relasjonsbygging.

Vi bruker forskjellige virkemidler. Der hvor menn har spissere albuer og benytter vi oss av mykere, mer mellommenneskelige virkemidler og jeg tenker at kvinners mykere tilnærming gir oss fordeler i sosiale medier, hvor spisse albuer og digital håndbak fort blir kan oppfattes som støy.

Men hvorfor blir kvinners tilnærming sett på som mindre profesjonell og mer som en «digital syklubb»?

Jeg mener nøkkelen til å lykkes med nettverking er å bygge relasjon. Og skal man bygge relasjon i sosiale medier, enten man representerer seg selv eller en bedrift er åpen og ærlig dialog nøkkelen. For at kommunikasjonen skal oppleves som åpen og ærlig er man nødt til å by på seg selv, tørre å være personlig.

Jeg tror de fleste kvinner har tydelig grense mellom hva som er personlig og privat i det offentlige rom, men at grensen kanskje er nærmere privat enn for mange menn, og dermed blir oppfattet som mer utleverende og dermed også mer syklubb?
Først postet på 12.etasje